Rundskriv

7. Samordning av tjenestepensjon med pensjon fra folketrygden.

7.1. Innledning.

Pensjon fra folketrygden består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, kompensasjonstillegg og evet. ventetillegg av grunnpensjon og tilleggspensjon, samt evt. forsørgertillegg for ektefelle og barn.

Samordningsloven har ikke regler om fradrag for kompensasjonstillegg og forsørgertillegg for ektefelle, dog er forsørgertillegg for ektefelle nevnt i samordningslovens § 3.

Om rekkefølgen for fradrag for grunnpensjon og tilleggspensjon har departementet bestemt (forskrift nr. 15):

“Ved samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordning med pensjon fra folketrygden, skal fradraget for grunnpensjon først gjennomføres etter at det er gjort fradrag for folketrygdens tilleggspensjon.”

Tilsvarende som for tilleggspensjon gjelder for særtillegg og ventetillegg beregnet av tilleggspensjonen at samordning for disse ytelser skal skje før samordning med grunnpensjon finner sted.

7.2. Samordning med tilleggspensjon/særtillegg/ventetillegg av tilleggspensjon fra folketrygden.

Tilleggspensjon som samtidig ytes etter lov om folketrygd, skal som hovedregel gå fullt ut til fradrag i tjenestepensjon.

For samordning av tjenestepensjon og tilleggspensjon fra folketrygden gjelder bestemmelser i samordningslovens § 23.

7.2.1. Hovedregel.

Etter samordningslovens § 23 skal tilleggspensjon som samtidig ytes etter folketrygdloven, gå til fradrag i tjenestepensjonen etter følgende regler:

I alders- eller uførepensjon som er regnet etter full tjenestetid, gjøres fradrag for hele tilleggspensjonen, dog med visse unntak dersom tilleggspensjonen også er for inntekt som ikke er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen. Tilsvarende gjelder ved attføringspenger fra folketrygden. Det vises for øvrig til 7.3.1.

Har vedkommende ikke full tjenestetid, skal det gjøres fradrag i tjenestepensjonen med et beløp som svarer til så stor brøkdel av tilleggspensjonen fra folketrygden som den brøkdel tjenestepensjonen er beregnet etter.

Dersom det utbetales tjenesteuførepensjon etter en lavere uførgrad enn i folketrygden, skal fradraget svare til en tilleggspensjon beregnet etter den laveste uføregrad. Tilsvarende gjelder ved gradert alderspensjon fra tjenestepensjonsordning. Fradraget for tilleggspensjon og ventetillegg av tilleggspensjon skal likevel ikke være mindre enn det som fremgår av 7.2.2.3.

I enke-/enkemannspensjon og barnepensjon skal det gjøres tilsvarende fradrag i tjenestepensjon for tilleggspensjon fra folketrygden.

Reglene om samordning med tilleggsspensjon fra folketrygden gjelder også så langt de passer for særtillegg etter lov av :9. juni 1909 om særtillegg til ytelser fra folketrygden og for ventetillegg fra folketrygden som er beregnet ut fra folketrygdens tilleggspensjon. For samordning av tjenestepensjon med den del av ventetillegget som er beregnet ut fra folketrygdens grunnpensjon, vises til 7.3.1.3.

Reglene om samordning med tilleggspensjon gjelder tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon, også når slik pensjon er gitt fra fylte 64 år.

7.2.2. Tilleggspensjon basert på høyere inntekt enn pensjonsgivende inntekt for tjenestepensjonen.

7.2.2.1. Særskilt begrensning av fradrag for tilleggspensjon - sl § 23 nr. 2.

Tjenestepensjonen er basert på den faste inntekt vedkommende har hatt, f.eks. i statstjeneste. Tilleggspensjon fra folketrygden er også beregnet ut fra eventuell annen ervervsinntekt vedkommende har hatt.

Har pensjonisten hatt større samlet arbeidsinntekt enn den inntekt pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen er basert på, skal den del av tilleggspensjonen som skriver seg fra den overskytende inntekt i prinsippet ikke samordnes med pensjon fra tjenestepensjonsordningen. Etter samordningslovens § 23 nr. 2 skal det derfor ikke tas omsyn til den del av tilleggspensjonen fra folketrygden som måtte overstige en antatt tilleggspensjon fra folketrygden, beregnet slik at sluttpoengtallet settes lik det poengtall som svarer til vedkommendes pensjonsgivende inntekt i pensjonsordningen.

I det tilfelle pensjonisten har egenpensjon fra tjenestepensjonsordning og arbeidsinntekt fra annen offentlig arbeidsgiver, skal det beregnede sluttpoengtall, når pensjon også skal utbetales fra siste arbeidsgiver, være fastsatt ut fra den samlede pensjonsgivende inntekt.

Er tjenestepensjonen og tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent helt eller delvis av forskjellige personer gjelder reglene tilsvarende. Det vies for øvrig til 7.2.2.4.

7.2.2.2 Departementets forskrifter.

I medhold av samordningslovens § 23 nr. 3 har departementet gitt følgende forskrifter (forskrift nr. l6)

 

“a)	Ved beregning av det sluttpoengtall som er nevnt i lov av 6. juli 1957 nr. 26, § 23 nr. 2, skal en legge til grunn pensjonsgivende inntekt i tjenestepensjonsordningen og grunnbeløpet i folketrygden på det tidspunkt samtidig utbetaling av pensjon fra tjenestepensjonsordningen og pensjon eller attføringspenger fra folketrygden tar til. Er det skjedd en alminnelig regulering av pensjonsgivende inntekt i tjenestepensjonsordningen etter det tidspunkt da grunnbeløpet i folketrygden sist ble regulert, skal en legge til grunn den pensjonsgivende inntekt som gjaldt for vedkommende i tjenestepensjonsordningen på det tidspunkt grunnbeløpet i folketrygden ble regulert. Fra fylte 70 år skal det beregnede sluttpoengtall etter bestemmelsene i foregående ledd settes ned med differansen mellom sluttpoengtallet i folketrygden ved 67 år og tilsvarende sluttpoengtall ved 70 år, såfremt det sistnevnte sluttpoengtall er det laveste. Blir pensjonsgrunnlaget fra tjenestepensjonsordningen endret av andre årsaker enn generell pensjonsforhøyelse, skal det beregnede poengtall etter første ledd omregnes i samsvar med det nye pensjonsgrunnlag og gjeldende grunnbeløp på det tidspunkt pensjonsforhøyelsen finner sted.
b)	Er tjenestepensjonen opptjent helt eller delvis til annen tid enn tilleggspensjonen fra folketrygden, skal fradraget for tilleggspensjonen ikke være større enn en tilleggspensjon beregnet etter reglene i punkt a), og det antall opptjeningsår (poengår) hvor det samtidig er foregått opptjening av tjenestepensjon. Summen av tjenestepensjon og tilleggspensjon beregnet etter poengtall fastsatt etter reglene i punkt a) skal likevel ikke i noe tilfelle utgjøre større beløp enn full pensjon fra tjenestepensjonsordningen eller - hvis vedkommende har vært medlem av flere tjenestepensjonsordninger - full pensjon fra den tjenestepensjonsordning som har det høyeste pensjonsnivå for egenpensjon.
c)	Fastsetting av fradrag etter punkt b) kan foretas ved hjelp av et særskilt beregnet antall poengår som fastsettes ved den første fradragsberegning.
d)	Bestemmelsene i punkt a) første ledd, b) og c) gjelder tilsvarende ved beregning av fradrag for ventetillegg av tilleggspensjonen.
e)	Disse regler trer i kraft 1. januar 1973. Reglene gis tilsvarende anvendelse for tidsrommet l.l.1967 - 31.12. 1972 for personer som hadde løpende pensjon pr. 1. januar 1973. Til enke- og barnepensjonister foretas etterbetaling også for den tid medlemmet (forsørgeren) måtte ha oppebåret egen pensjon etter 1. januar 1967 beregnet etter satsene for etterlattepensjon. Ved beregning av etterbetalingsbeløp for tid før 1. januar 1973, skal en legge til grunn den reduksjon av samordningsfradraget som disse regler medfører i januar 1973, men med reduksjon for tid med lavere grunnbeløp i folketrygden. Bestemmelsene under bokstav a) annet ledd gis virkning fra 1. januar 1978.”

 

Som det fremgår herav skal samordning etter forskriftenes bokstav a) skje ved at det blir beregnet en tilleggspensjon etter folketrygdens regler ut fra en inntekt som tilsvarer pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. I praksis blir det beregnet et nytt poengtall som tilsvarer denne inntekt, og med dette poengtall beregnes en tilleggspensjon i folketrygden. Denne beregnede tilleggspensjon går da inn i samordningsberegningen i stedet for den høyere tilleggspensjon pensjonisten faktisk får fra folketrygden.

Dersom tjenestepensjonen er opptjent belt eller delvis til annen tid enn tilleggspensjonen fra folketrygden, skal fradraget for tilleggspensjonen ikke være større enn tilleggspensjonen beregnet av det antall poengår som det samtidig har foregått opptjening av tjenestepensjon, jfr. forskriftenes bokstav b). Etter siste punktum under bokstav b) skal summen av denne beregnede tilleggspensjon hvor poengtall er beregnet etter bokstav a), og tjenestepensjonen etter samordning ikke utgjør større beløp enn full tjenestepensjon for full opptjeningstid (før samordning). Forskriftenes bokstav b) skal likevel fortolkes i samsvar med etterfølgende fremgangsmåte, se II, R, 2), annet avsnitt.

Fremgangsmåten etter foran nevnte forskrifter blir således:

I tjenestepensjonen er beregnet etter full tjenestetid.

Fradrag for tilleggspensjon bestemmes som den tilleggspensjon som fremkommer når sluttpoengtallet erstattes med det lavere sluttpoengtall etter § 23.

II tjenestepensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid.

A	Tilleggspensjonen er i sin helhet opptjent innenfor det tidsrom hvor tjenestepensjonen er opptjent. Fradrag for tilleggspensjonen bestemmes ved at fradraget under I avkortes i forhold til tjenestetiden.
B	Tilleggspensjonen er belt eller delvis opptjent utenfor det tidsrom hvor tjenestepensjonen er opptjent. Fradrag for tilleggspensjon bestemmes som det alternativ 1 eller 2 nedenfor som gir det laveste resultat.
1)	Fradrag for tilleggspensjon bestemmes som under II A
2)	Fradrag for tilleggspensjon bestemmes som den tilleggspensjon som fremkommer når sluttpoengtallet erstattes eventuelt med det lavere sluttpoengtall og antall poengår erstattes med det antall år hvor det bar foregått samtidig opptjening av tilleggspensjon og tjenestepensjon. Fradrag etter foregående ledd skal om nødvendig forhøyes slik at netto tjenestepensjon etter samordning med tilleggspensjon og øvrig samordningspliktige ytelser ikke utgjør større beløp enn hva vedkommende ville ha fått om tjenestepensjonen var beregnet etter full tjenestetid, jfr. forskriftenes bokstav b) og c).

 

Som det fremgår herav, kommer samtidighetsregelen under bokstav b bare til anvendelse dersom tjenestepensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid og tilleggspensjonen belt eller delvis er opptjent utenfor det tidsrom hvori tjenestepensjonen er opptjent.

Samtidighetsregelen var aktuell særlig i folketrygdlovens første år. Dersom total tjenestetid i tjenestepensjonsordninger er lik tjenestetiden opptjent etter 1.1.1967, er det for nye tilfeller etter 1992 ikke aktuelt å bruke samtidighetsregelen.

Dersom pensjonisten belt eller delvis har samtidig opptjening av tjenestepensjon, skal poengtallet fastsettes ut fra tilsvarende praksis i Statens Pensjonskasse forutsatt at all opptjening var foregått her.

Når siste ordning ikke har dekning for hele samordningsfradraget, skal den unyttede del overføres til tidligere pensjonsordning slik at samlet pensjon til utbetaling blir det samme som om siste ordning hadde full dekning.

Eksempel 1:

Samtidighetsregelen, forskriftenes bokstav b.

Medlemmet får 100% uførepensjon fra 01.06.94. Tilleggspensjonen beregnes etter poengtall 4,00 og 30 poengår (25 år før 1992, 5 år etter) (fødselsår 1930).

Tjenestetid i SPK: 1.1.60-31.12.74 = 15 år (8 år etter 1.1.67)

Pensjonsgrunnlag.	180.000
Bruttopensjon: 180.000 * 0,66 * 15/40	44.550
Full pensjon:	118.800
Beregnet sluttpoengtall:	3,73
Ordinære fradrag for tilleggspensjon er:
0,45 * 38.080 * 3,73 * 25/33 + 0,42 * 38.080 * 3,73 * 5/33) * 15/40	21.530
Etter forskriftene punkt b)
0,45 * 38.080 * 3,73 8/33	15.482
Fradrag etter full tid:	57.413

 

Samordnet tjenestepensjon i samsvar med II B 2) første avsnitt, og II B 2) annet avsnitt utgjør respektive:

 

	Første avsnitt	Andre avsnitt
Bruttopensjon:	44.550		118.800
- Fradrag for tilleggspensjon:	15.482		57.413
- Fradrag til grunnpensjon:	10.710		28.560
Netto pensjon:	18.385		32.827
Fradrag for tilleggspensjon blir:			15.482
Netto pensjon:			18.385

 

Fradraget etter II B 2) første avsnitt gir ikke en høyere ytelse enn etter annet avsnitt (maksimumsbegrensning), og fradraget for tilleggspensjon blir derved kr. 9.179,-. Samordnet pensjon blir kr. 3.726.

Eksempel 2:

 

Som eksempel 1, men tjenestetid fra 01.01.50 til 31.12.74 (25 år):
Ordinært fradrag for tilleggspensjon er:
0,45 * 38.080 * 3,73 * 25/33 + 0,42 * 38.080 * 3,73 * 8/33 * 25/40	35.883
Etter punkt b)
0,45 * 38.080 * 3,73 * 8/33	15.482
Etter full tid:	57.413

 

Samordnet tjenestepensjon i samsvar med II b 2) første avsnitt, og II B 2) annet avsnitt utgjør respektive:

	Første avsnitt	Andre avsnitt
Bruttopensjon:	74.250		118.800
- Fradrag for tilleggspensjon:	15.482		57.413
- Fradrag til grunnpensjon:	17.850		28.560
Netto pensjon:	40.918		32.827

 

Fradraget for tilleggspensjon økes med kr. 40.918 - 32.827 = 8.091 til kr. 15.482 + 8.091 = 23.573

 

Bruttopensjon:	74.250
- Fradrag for tilleggspensjon:	23.573
- Fradrag til grunnpensjon:	17.850
= Nettopensjon:	38.827

 

Som det fremgår av forskriftenes bokstav a) annet ledd skal det beregnede sluttpoengtall settes ned dersom vedkommende har hatt arbeid mellom 67 og 70 år når dette har ført til lavere sluttpoengtall ved fylte 70 år enn det vedkommende hadde ved tilstått folketrygdpensjon ved fylte 67 år. Det beregnede sluttpoengtall skal settes ned med differansen mellom de to sluttpoengtall i folketrygden.

7.2.2.3. Flere tjenestepensjoner.

For de tilfelle det foreligger flere samordningspliktige tjenestepensjoner, som skal samordnes med folketrygdens tilleggspensjoner, har departementet fastsatt slike forskrifter (forskrift nr. 17):

 

"i	Tjenestepensjonene er ikke opptjent til samme tid
1.	De samordnede tjenestepensjoner når opp i full pensjon etter samordningslovens,§ 7. Det er ikke kvalitetstillegg etter samordningslovens § 7,) annet ledd for første ordning.

 

Første ordning beregner fradrag som om den var alene.

Siste ordning beregner fradrag etter full tjenestetid og sin pensjonsgivende inntekt og trekker fradraget i første ordning.

 

2.	De samordnede tjenestepensjoner når opp i full pensjon etter § 7. Det er beregnet kvalitetstillegg.
a.	Kvalitetstillegget skyldes høyere pensjonsgrunnlag i første ordning (ordningene har samme kvalitet).
b.	Kvalitetstillegget skyldes at første ordning har best kvalitet (best pensjonsplan).

 

Ad. punkt a:

Første ordning beregner fradrag som om den var alene.

Siste ordning beregner fradrag etter full tjenestetid og gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekt og reduserer dette med det fradrag som er beregnet i første ordning.

Ad. punkt b:

Første ordning beregner fradrag som om den var alene.

Siste ordning beregner fradrag etter en beregnet tjenestetid som sammen med tjenestetiden i første ordning utgjør full tjenestetid. Fradraget begrenses ut fra den pensjonsgivende inntekt i pensjonsordningen.

Fradraget i siste pensjonsordning må likevel settes så høyt at pensjonisten ikke får større samlede ytelser etter samordning enn han ville fått om han hadde hatt full pensjon i første ordning.

 

3.	Summen av tjenestepensjonene når ikke opp i full pensjon etter,§ 7. Det er ikke beregnet kvalitetstillegg.

 

Første ordning beregner fradrag som om den var alene.

Hvis summen av tjenestetidene i tjenestepensjonsordningene ikke utgjør minst full tjenestetid, skal siste ordning beregne fradrag etter sin tjenestetid og pensjonsgivende inntekt. Fradraget begrenses til den tilleggspensjon som er opptjent samtidig med pensjon i siste ordning. Fradraget i siste ordning må likevel settes så høyt at pensjonisten ikke får større samlede ytelser etter samordning enn han ville ha fått om han hadde hatt full pensjon i siste ordning.

Hvis summen av tjenestetidene i tjenestepensjonsordningene utgjør minst full tjenestetid, skal siste ordning beregne fradrag etter full tjenestetid og den pensjonsgivende inntekt som svarer til summen av de samordnede tjenestepensjoner. Fradraget i første ordning trekkes fra.

 

4.	Summen av tjenestepensjonene når ikke opp i full pensjon etter,§ 7. Det er beregnet kvalitetstillegg

 

a.	Tillegget skyldes høyere pensjonsgrunnlag i første ordning.
b.	Tillegget skyldes bedre kvalitet i første ordning.

 

Ad. punkt a:

Første ordning beregner fradrag som om den var alene.

Siste ordning beregner fradrag etter sin tjenestetid og pensjonsgivende inntekt. Fradraget begrenses til din tilleggspensjon som er opptjent samtidig med pensjon fra siste ordning.

Fradraget i siste ordning må likevel settes så høyt at pensjonisten ikke får større samlede ytelser etter samordning enn han ville ha fått, om pensjon fra første og siste ordning til sammen var lik full pensjon, regnet etter den gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekt.

Ad. punkt b:

Første ordning beregner fradrag som om den var alene.

Siste ordning beregner fradrag etter sin tjenestetid og pensjonsgivende inntekt. Fradrag begrenses til den tilleggspensjon som er opptjent samtidig med pensjon fra siste ordning.

Fradraget i siste ordning må likevel settes så høyt at pensjonisten ikke får større samlede ytelser etter samordning enn han ville ha fatt om han hadde hatt full pensjon i første ordning.

II tjenestepensjonene er helt eller delvis samtidig opptjent.

1.      Tjenestepensjonene er fullt ut samtidig opptjent.

Det beregnes samlet fradrag på grunnlag av summen av de pensjonsgivende inntekter.

Fradraget fordeles på de enkelte pensjonsordninger i forhold til bruttopensjonene.

2.      Tjenestepensjonene er delvis samtidig opptjent.

Pensjonene opptjent i hver av de forskjellige perioder med og uten samtidig opptjening, oppfattes som opptjent i hver sin pensjonsordning. Fradrag beregnes deretter med anvendelse av reglene i punkt I og punkt II, nr. 1.

Ved anvendelse av punkt b, siste punktum, i Sosialdepartementets regler av 9. april 1973, skal man se bort fra den pensjon som på grunn av samtidig opptjening i flere ordninger overstiger det pensjonsnivå som er omtalt i ovennevnte punktum.

III

Reglene under I og II kommer ikke til anvendelse når den annen tjenestepensjonsordning er Pensjonstrygden for sjømenn fordi denne ikke gjør fradrag for tilleggspensjon. Ved beregning av fradrag for tilleggspensjon skal annen tjenestepensjonsordning se bort fra pensjon som ytes fra Pensjonstrygden for sjømenn.”

 

Hvis pensjonisten har tjent opp pensjon i mer enn to tjenestepensjonsordninger, skal hver ordning beregne fradrag uten hensyn til pensjon opptjent i senere ordning(er). Reduksjon av fradrag skal omfatte fradrag i alle tidligere ordninger, jfr. dog siste avsnitt i 7.2.2.2. (før eks.).

7.2.2.4. Tilleggspensjon og tjenestepensjon opptjent av forskjellige personer.

Det ble i forbindelse med forskriftene av 9. april 1973 (under 7.2.2.2. foran) ikke gitt særskilte bestemmelser om samordning av tilleggspensjon og tjenestepensjon opptjent ved forskjellige personer. Hovedbestemmelsen i samordninglovens § 23 nr. 1 ble ansett gjeldende, og det ble gjort fullt fradrag i tjenestepensjonen for tilleggspensjon fra folketrygden.

Ved forskrifter av 19. juni 1987 ble bestemmelsene i samordningslovens § 23 nr. 2 fort gjeldende også når opptjeningen var ved forskjellige personer. Det vises for øvrig til utgåtte bestemmelser under 12.4.

Ved lovendring av 16. juni 1989 ble samordningslovens § 23 nr. 2 gitt et nytt annet ledd:

“Er tilleggspensjonen fra folketrygden tjent opp av to personer, jf. folketrygdloven § § 7-4 og 8-6, skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen. Dersom det er gjenlevende som har tjent opp tjenestepensjonen, skal fradraget være begrenset til gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon. Har medlemmet av tjenestepensjonsordningen ikke tjent opp rett til tilleggspensjon, gjøres ikke noe fradrag. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende.”

Lovendringen ble gitt virkning fra 1. januar 1977.

Etter bestemmelsene i samordningslovens § 23 nr. 2 annet ledd skal samordningsfradraget være:

a)	Avdøde har tjent opp tjenestepensjon (enke- eller enkemannspensjon) - 55% av avdødes egenopptjente tilleggspensjon.
b)	Gjenlevende har tjent opp tjenestepensjon - gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon
c)	Medlemmet av tjenestepensjonsordningen har ikke tjent opp rett til tilleggspensjon (pensjonert før 1. januar 1967) - ikke noe fradrag for eventuell tilleggspensjon.

 

Etter lovendring av 15. desember 1989 skal bestemmelsene i samordningslovens § 23 nr. 2 annet ledd gjelde tilsvarende for fraskilte selv om fraskilte ikke har rett til tilleggspensjon etter avdøde.

Departementet har 20. desember 1989 gitt slike forskrifter i medhold av samordningslovens § 23 nr. 3 (forskrift nr. 17a):

"§ 1 samordningslovens § 23 nr. 2 annet ledd.

Samordning med tilleggspensjon fra folketrygden skal skje etter bestemmelsene i samordningslovens § 23 nr. 2 annet ledd.

Fradrag for tilleggspensjon fra folketrygden i enke/enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning skal beregnes ut fra avdødes opptjening, selv om denne opptjening ikke påvirker størrelsen av den tilleggspensjon som faktisk utbetales fra folketrygden.

§ 2 Etterbetaling.

Etterbetaling skal finne sted fra pensjon ble tilstått, tidligst fra 1. januar 1977. Ved beregning av etterbetalingsbeløpet skal legges til grunn pensjonsøkningen pr. 1. april 1989 og det tidsrom etterbetaling skal skje for, uten noen reduksjon i forhold til synkende grunnbeløp.

§ 3 Fraskilte.

Etter samordningslovens § 23 nr. 2 tredje ledd skal bestemmelsene i annet ledd gjelde tilsvarende selv om den fraskilte ikke har rett til tilleggspensjon etter avdøde.

Den fraskilte skal ha samme samordningsfri del av tilleggspensjonen som en ikke fraskilt under ellers like forhold.

Ved fastsettelsen av samordningsfradraget for tilleggspensjon skal det regnes ut en tilleggspensjon på grunnlag av egen og avdødes tilleggspensjon etter bestemmelsene i folketrygdlovens § § 7-4 nr. 1 og 8-6 nr. 1 som legges til grunn ved samordningen. Fra denne tilleggspensjon trekkes 55 prosent av avdødes egen opptjente tilleggspensjon etter samordningslovens § 23 nr. 2 annet ledd første punktum. Overskytende beløp skal så holdes utenfor samordningen på samme måte som for ikke skilte. Fribeløpet trekkes fra den fraskiltes tilleggspensjon i folketrygden, og differansen skal gå til fradrag i tjenestepensjonen.

§ 4 Ikrafttreden.

Disse forskriftene trer i kraft straks og gis virkning fra samme tid som lovendringene av 16. juni 1989 og 15. desember 1989.”

For fraskilte skal det således ikke gjøres direkte fradrag for tilleggspensjonen fra avdøde. Det skal først regnes ut hvor stor tilleggspensjonen ville ha blitt om også tilleggspensjonen fra avdøde regnes med (tilleggspensjon på grunnlag av begge ektefellers opptjening), og fra denne tilleggspensjon trekkes 55 prosent av avdødes tilleggspensjon. Gjenværende tilleggspensjon er så den del som skal holdes utenfor samordningen (fribeløpet) også for fraskilte. For å finne tilleggspensjon til fradrag for den fraskilte trekkes fribeløpet ifra tilleggspensjonen fra folketrygden, og differansen går til fradrag i tjenestepensjonen.

Følgende eksempler viser hvordan samordningen blir. Det er sett bort fra kompensasjonstillegget (kr. 500) som ikke kommer til fradrag ved samordningen.

Eksempel 1:

 

Brutto enkepensjon fra tjenestepensjonsordning kr	80.000
Folketrygden:
Tilleggspensjon: (52.000 * 0,55 fra gjenlevende og 48.000 * 0,55 fra avdøde)	55.000
Grunnpensjon:	38.080
Sum:	93.080

 

1. enke eller medlem etter 1.10.76, og enkemenn:		2. enke eller medlem før 1.10.76
Fradrag for tilleggspensjon		5,5% e+a	55.000
0,55 * 48.000	26.400	- egen	52.000
		=	3.000
Fradrag for grunnpensjon:
	28.560		28.560
Netto tj.p.:	25.040		48.440
Folketrygd:	93.080		93.080
Samlet pensjon:	118.120		141.520

 

Eksempel 2:

Egen tilleggspensjon:			75.000
Fradrag for tilleggspensjon:	26.400		0
Fradrag for grunnpensjon:	28.560		28.560
Netto tjenestepensjon:	25.040		51.440
Folketrygd:	113.080		113.080
Samlet pensjon:	138.020		164.520

 

Eksempel 3:

Alderspensjon fra tjenestepensjonsordning	132.000
Folketrygd:
Tilleggspensjon: (52.000 * 55% fra gjenlevende, 48.000 * 55% fra avdøde)		55.000
Grunnpensjon:		38.080
I alt:		93.080
Samordningsfradrag:
Tilleggspensjon:		52.000
Grunnpensjon:		28.560
Sum:		80.560
Netto tjenestepensjon:		51.440
Folketrygd:		93.080
Sum utbetalt pensjon:		144.52

 

Eksempel 4 - fraskilt

1. Enke etter medlem etter 1.10.76 og enkemann:
Enkepensjon fra tjenestepensjonsordning:	80.000
Folketrygd:
Tilleggspensjon (egenopptjent):	52.000
Grunnpensjon:	38.080
I alt:	90.080
Tilleggspensjon beregnet ut fra både egen og avdødes opptjening:
(52.000 + 48.000) * 0,55	55.000
Herfra trekkes avdødes tilleggspensjon:
48.000 * 0,55	26.400
= samordningsfri tilleggspensjon:	28.600
Samordningsfradrag:
Tilleggspensjon: 52.000 - 28.600	23.400
Grunnpensjon:	28.560
Sum fradrag:	51.960
Netto tjenestepensjon:
80.000 - 51.960	28.040
+ folketrygd:	90.080
Samlet pensjon: (dvs. det samme som i eks. 1)	118.120
2. For fraskilt enke etter medlem før 1.10.76 skal det ikke gjøres fradrag for tilleggspensjon.
Netto tjenestepensjon:
80.000 - 28.560	51.440
+ folketrygd:	90.080
Samlet pensjon: : (dvs. det samme som i eks. 1)	141.520

 

Ved lovendring 5. juni 1992 ble samordningslovens § 23 nr. 2 gitt et nytt fjerde ledd:

“Ved samordning av enkepensjon fra tjenestepensjonsordning hvor det ikke skal foretas reduksjon på grunn av enkens egen ervervsinntekt, skal den tilleggspensjon fra folketrygden som enken har opptjent i sin helhet holdes utenfor samordningen. Departementet fastsetter nærmere forskrifter for slikt samordningsfritak.”

Departementet fastsatte 4. September 1993 slik forskrift (forskrift 17 b):

§ 1 Anvendelsesområde

Forskriften gjelder fastsettelse av samordningsfradrag i enkepensjon fra tjenestepensjonsordning for tilleggspensjon fra folketrygden når enkepensjonen etter reglene i tjenestepensjonsordningen ikke skal reduseres på grunn av enkens egen ervervsinntekt (Se lov 28. juli 1949 nr 26 om Statens pensjonskasse §§ 32 og 34a).

Forskriften her går innenfor sitt anvendelsesområde foran forskrift fastsatt av Sosialdepartementet 20. desember 1989 med hjemmel i samordningslovens § 23 nr 3.

§ 2 Formål

Forskriften har som formål å sikre at enke med pensjon som går inn under anvendelsesområdet, jf § 1, i sin helhet får tilleggspensjon fra folketrygden som enken har opptjent, som. fridel som holdes utenfor samordning av enkepensjonen jf. lovens § 23 nr. 2 fjerde ledd.

Fridelen i første ledd ovenfor skal komme i tillegg til den del av tilleggspensjonen det ikke skal gjøres fradrag for etter anvendelse av de øvrige bestemmelser gitt i eller i medhold av lovens § 23.

Formålet oppnås ved at det beregnes fradrag for tilleggspensjon etter bestemmelsene i forskriften her.

§ 3 Beregnet poengtall

Samordningslovens § 23 nr 2 første ledd med Sosialdepartementets forskrift av 23 desember 1991 med hjemmel i lovens § 23 nr 3 gjelder tilsvarende, jf § 4 nedenfor.

§ 4 Beregning av fradrag

Fullt fradrag for tilleggspensjon fra folketrygden settes lik differansen mellom:

a)	en antatt tilleggspensjon fra folketrygden, fastsatt til 55 pst av summen av de tilleggspensjoner hver av ektefellene har opptjent, der poengtallet for den avdøde er fastsatt i henhold til lovens § 23 nr. 2 første ledd, og
b)	Den tilleggspensjon enken har opptjent. Når tileggspensjonen fastsatt under b) er større enn eller lik tilleggspensjonen under a), gjøres ikke fradrag

 

§ 5 Etterbetaling

Det skal foretas etterbetaling av et beløp beregnet på grunnlag av de reduserte samordningsfradrag ved anvendelse av bestemmelsene i forskriften her og den periode den enkelte reduksjon gjelder for. Ved beregningene skal størrelsen av grunnbeløpet i folketrygden pr. 1 mai 1992 legges til grunn slik at etterbetalingsbeløpet ikke blir redusert i forhold til et synkende grunnbeløp.

Etterbetaling gis for tidsrom fra og med 1. oktober 1976.

§ 6 Ikrafttreden

“Denne forskrift trer i kraft straks.”

Tilsvarende gjelder også dersom ytelsen fra folketrygden er attføringspenger kombinert med etterlattepensjon, eller uførepensjon regnet etter regler for unge uføre kombinert med etterlattepensjon. Attføringspenger etter uførepensjonen skal defineres som gjenlevendes egen opptjente tilleggspensjon selv om ytelsen helt eller delvis bortfaller som følge av at etterlattepensjonen utbetales fullt ut.

Ved lovendring 5 juni 1992 bye samordningslovens § 23 nr 2 også gitt et nytt femte ledd:

“Kongen gir forskrift om lemping i samordningen etter annet ledd i tilfelle hvor tilleggspensjonen i folketrygden er lavere enn tilleggspensjon fastsatt under hensyn til begge ektefellers opptjening.”

Det ble i 1993 fastsatt dike forskrifter (forskrift 17 b).

7.2.2.5. Etterlattepensjon fra folketrygden er redusert p.g.a. forventet ervervsinntekt.

Er ektefellepensjonen fra folketrygden redusert etter folketrygdlovens § 10-5 nr. 3, er det den reduserte tilleggspensjon og grunnpensjon fra folketrygden som skal benyttes ved samordningen (forskrift nr. 20):

“Når samordningsfradraget blir beregnet etter lavere sluttpoengtall eller lavere uføregrad enn folketrygdpensjonen, skal ytterligere begrensning av samordningsfradraget skje i samme forhold som folketrygdpensjonen er satt ned etter § 10-5 nr. 3 og ikke med samme beløp.”

Det vises til 7.3.2.2.1.

7.2.2.6. Gradert uførepensjon samt enke-/enkemannspensjon fra folketrygden som er redusert for inntekt.

Eksempler på grunnlag av Sosialdepartementets forskrift av 20. desember 1989 nr. 1268, se punkt 7.2.2.4. Beregningene er basert på de satsene som gjelder pr. 1. mai 1994.

 

1)

En kvinne er medlem i en tjenestepensjonsordning. Hun er født i 1925. Ved nådd aldersgrense vil hun få rett til en bruttopensjon fra tjenestepensjonsordningen som utgjør 25/30 av full pensjon. Pr. 1. mai 1991 har hun lønnstrinn 22, noe som gir et pensjonsgrunnlag på 180 000 kroner (på grunn av garantiregler som praktiseres noe forskjellig, er det brukt et tilnærmet lønnsbeløp). Kvinnen dør 16. mai 1991. Den gjenlevende enkemannen har en ervervsinntekt på 130.000 kroner. Sluttpoengtallet til det avdøde medlemmet utgjør 4,65, og folketrygdpensjonen framkommer slik:

 

		Brutto folketrygd pensjon	Fradrag for ervervs-inntekten	Netto folketrygd pensjon (til utbetaling
	Grunnpensjon	38 080 kr	22 366 kr	15 714 kr
	Tilleggspensjon	37 489 kr	22 018 kr	15 471 kr
	Til sammen	75 569 kr	44 384 kr	31 185 kr

 

 

	Tilleggspensjonen er beregnet slik: (25/28 x 4,00 + 25/40 x 0,65) x 38 080 x 0,45 x 0,55 = 37 489 kroner. Det avdøde medlemmets beregnede poengtall (det fiktive poengtallet) utgjør (180 000 - 38 080): 38 080 = 3,72, noe som betyr at den beregnede tilleggspensjonen utgjør 31 304 kroner. Vi lar R være det beløpet som folketrygdpensjonen og tjenestepensjonen skal reduseres med på grunn av den gjenlevendes ervervsinntekt. Etter bestemmelsene i folketrygdloven § 10-5 nr. 3 (det gjelder tilsvarende bestemmelser for tjenestepensjonsordningene) utgjør R i både folketrygden og tjenestepensjonsordningen (130 000 - 19 040) x 0.40 = 44 384 kroner. Pensjonsgraden (k) gir uttrykk for forholdet mellom enkemannspensjonen (fra folketrygden) etter og før ervervsprøving. Pensjonsgraden i folketrygden blir da (75 569 - 44 384): 75 569 = 0,4127. Pr 1. juni 1991 blir pensjonsberegningen i tjenestepensjonsordningen slik:
	Brutto tjenestepensjon
	180 000 x 0,396 x 25/30 =	59 400 kr.			.
	- Fradrag for ervervsinntekt
	(130 000 - 19 040) x 0,40 =	44 384 kr	=	15 016	kr
	- Samordningsfradrag for tilleggspensjonen
	31 304 x 0,4127 x 25/30 =	10 765 kr
	. - Samordningsfradrag for grunnpensjonen
	3/4 x 38 080 x 0,4127 x 25/30 =	9 822 kr	=	20 587
	Netto tjenestepensjon etter samordning			0	kr

 

2a)

Enkemannen blir så 50 prosent ufør, og ervervsinntekten reduseres til halvparten, det vil si 65 000 kroner. Han er født i 1928, har 2.5 poengår og et sluttpoengtall på 3,50. Enkemannens egenopptjente tilleggspensjon utgjør 0,50 x 25/31 x 3,50 x 38 080 x 0,45 = 24 184 kroner, mens tilleggspensjonen beregnet ut fra begge ektefellenes inntekt før ervervsreduksjonen utgjør (0,5,5 x 24 184) + 37 489 = 50 790 kroner. I henhold til Rikstrygdeverkets praksis skal ervervsinntekten foruten i grunnpensjonen føre til fradrag bare i den delen av tilleggspensjonen som er tjent opp av medlemmet i tjenestepensjonsordningen (den avdøde ektefellen). Man må dermed beregne pensjonsgraden for denne delen av folketrygdpensjonen. Med samme betegnelser som i eksempel 1 får vi: R = (65 000 - 19 040) x 0,40 = 18 384 kroner. Den folketrygdpensjonen som er tjent o,, av ektefellen, utgjør (før ervervsprøvingen) 38 080 + 37 489 = 75 569 kroner. Da blir k i folketrygden lik (75 569 - 18 384): 75 569 = 0.7567. Det ytes altså enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Da skal det gjøres samordningsfradrag for den delen av den beregnede tilleggspensjonen som det avdøde medlemmet (kvinnen) har tjent opp, men med reduksjon for ervervsinntekten. Fradraget for grunnpensjonen utgjør i henhold til samordningsforskrift nr. 32 (se punkt 7.3.1.1) 3/4 av grunnpensjonen (ikke grunnbeløpet).:

 

		Pr. 1. juni 1991 blir pensjonsberegningen i tjenestepensjonsordningen slik
		Brutto tjenestepensjon
		180 000 x 0,396 x 25/30 =.	59 400 kr
		- Fradrag for ervervsinntekt
		(65 000 - 19 040) x 0,40 =	18 384 kr	=	41 016	kr
		- Samordningsfradrag for tilleggspensjonen
		31 304 x 0,7567 x 25/30 =	19 739 kr
		- Samordningsfradrag for grunnpensjonen
		3/4 x 38 080 x 0,7.567 x 25/30 =	18 009 kr	=	37 748	kr
		Netto tjenestepensjon etter samordning kr.			3 268	kr
2b)	Forutsetningene i eksempel 2a om at enkemannens ervervsinntekt utgjør 65 000 kroner, erstattes med at den utgjør 120 000 kroner. Hans sluttpoengtall settes til 6,00. Enkemannens egenopptjente tilleggspensjon utgjør da 0,50 x (25/31 x 4,00 + 25/40 x 2,00) x 38 080 x 0,45 = 38 349 kroner, mens R utgjør (120 000 - 19 040) x 0,40 = 40 384 kroner. Etter folketrygdloven § 8-6 nr. I blir da følgende ytelser sammenlignet:
	I: 38 080 + (0,55 x 38 349) + 37 489 - 40 384 = ...............................			56 277		Kr
	II: (0,50 x 38 080) + 38 349 =			57 389		kr
	I dette tilfellet er enkemannens egenopptjente graderte uførepensjon større enn den sammensatte ervervsreduserte folketrygdpensjonen. Enkemannen har rett til den største av de to ytelsene, og får derfor utbetalt en folketrygdpensjon på 57 389 kroner. Det er ingen endringer i forutsetningene om den avdødes opptjening. Pensjonsgraden (k) i folketrygden blir da lik (75 569 -40 384): 75 569 = 0,4656.

 

	Pr. 1. juni 1991 blir pensjonsberegningen i tjenestepensjonsordningen slik:
	Brutto tjenestepensjon
	180 000 x 0,396 x 25/30 =	59 400 kr
	- Fradrag for ervervsinntekt
	(120 000 - 19 040) x 0,40 = .................................	40 384 kr	=	19 016	kr
	- Samordningsfradrag for tilleggspensjonen
	31 304 x 0,4650 x 25/30 = ...................................	12 145 kr
	- Samordningsfradrag for g-runnpensjonen
	3/4 x 38 080 x 0,50 x 2,5/30 = ...............................	11 900 kr		24 045	kr
	Netto tjenestepensjon etter samordning			0	kr

 

3)	Vi tenker oss så at det er enkemannen som var medlem i tjenestepensjonsordningen, og at han derfra har rett til 50 prosent uførepensjon. Tjenestetiden er 20 år. Vi antar at folketrygden er uendret i forhold til eksemplene 1 og 2a. Hans beregnede egenopptjente tilleggspensjon ved 50 prosent uførhet utgjør 18 380 kroner, med et beregnet poengtall på 2,66. (Den faktiske egenopptjente tilleggspensjonen ved 50 prosent uførhet utgjør som tidligere oppgitt 24 184 kroner).
	Pr. 1. juni 1991 blir pensjonsberegningen i tjenestepensjonsordningen slik:
	Brutto tjenestepensjon
	130 000 x 0,66 x 20/30 x 0,50 =			28 600	kr
	- Samordningsfradrag for tilleggspensjonen
	18 380 x 20/30 =			12 253	kr
	- Samordningsfradrag for grunnpensjonen
	3/4 x 38 080 x 0,7567 x 20/30 =	14 407 kr	=	26 660	kr
	= Netto tjenestepensjon etter samordning			1 940	kr

 

4)	Hvis begge ektefellene har vært medlem i en tjenestepensjonsordning, vil uførepensjonen i eksempel 3 forbli uendret fordi en egenpensjon har prioritet ved fordelingen av samordningsfradragene. Enkemannspensjonen beregnes isolert sett som i eksempel 2a, men fradragene for folketrygdpensjonen skal begrenses slik at man til sammen ikke trekker mer enn fulle samordningsfradrag. For tilleggspensjonens vedkommende er det fulle (maksimale) samordningsfradraget lik den tilleggspensjon som faktisk kommer til utbetaling, det vil si (37 489 x 0,7567) (den ervervsreduserte etterlattedelen) + (24 184 x 0,55) = 41 669 kroner. De isolert beregnede fradragene for tilleggspensjonen utgjør 19 739 (eksempel 2a) + 12 2,53 (eksempel 3) = 31 992 kroner, altså et langt mindre beløp enn den tilleggspensjonen som kommer til utbetaling fra folketrygden (41 669 kroner). Etter samordningsforskrift nr. 32 er fullt samordningsfradrag for grunnpensjonen lik 3/4 av den grunnpensjonen som kommer til utbetaling. Det vil i dette tilfellet si 3/4 x 38 080 x 0,7567 = 21611 kroner. Summen av de beregnede fradragene for grunnpensjonen utgjør 18 009 (eksempel 2a) + 14 407 (eksempel 3) = 32 416 kroner. Dette beløpet er større enn det tillatte maksimumet. Samordningsfradraget i enkemannspensjonen skal derfor reduseres til differansen mellom 3/4 av den g-runnpensjonen som enkemannen får utbetalt og det fradraget som er gjort i egenpensjonen, det vil si 21 611 - 14 407 = 7 204 kroner. Den endelige beregningen av enkemannspensjonen blir da slik:
	Brutto tjenestepensjon
	180 000 x 0,396 x 25/30 =	59 400 kr
	- Fradrag for ervervsinntekt
	(65 000 - 19 040) x 0,40 =	18 384 kr	=	41 016	kr
	- Samordningsfradrag for tilleggspensjonen	19 739 kr
	- Samordningsfradrag for grunnpensjonen	7 204 kr	=	26 943	Kr
	(21 611 - 14 407)
	= Netto tjenestepensjon etter samordning			14 073	kr

 

7.2.3. Særskilte bestemmelser for enkelte ordninger.

For enkelte tjenestepensjonsordninger er det fastsatt særskilte bestemmelser om samordning med tilleggspensjon fra folketrygden.

Det følger av lov av 3. desember 1948 om pensjonstrygden for sjømenn § 22 nr. 1 at det normalt ikke skal foretas samordning av sjømannspensjon med tilleggspensjon eller særtillegg fra folketrygden. Dette henger sammen med at pensjonstrygden for sjømenn er tilpasset folketrygden etter særskilte bestemmelser. Det vises for øvrig til 11.1.2..5. nedenfor.

Før pensjonstrygden for fiskere (lov av 28. juni 1957) og pensjonstrygden for skogsarbeidere (lov av 3. desember 1951) er det særskilte bestemmelser for samordning med uførepensjon fra folketrygden i forhold til uføregraden, men for etterlattepensjon fra folketrygden kommer bestemmelsene i samordningsloven til anvendelse, så langt det passer.

7.3. Samordning med grunnpensjon fra folketrygden.

7.3.1. Hovedregel for alders- og uførepensjoner, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger fra, folketrygden - sl § 19.

Er tjenestepensjonene beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid, skal den settes ned med et beløp som svarer til 3/4 G. Dette gjelder for så vel enslig pensjonist (med grunnpensjon lik grunnbeløpet - folketrygdlovens § 7-2 nr. 2 bokstav a) som for hver av ektefellene hvor begge har pensjon fra folketrygden og grunnpensjon beregnes etter folketrygdlovens § 7-2 nr. 2 bokstav b til 3/4 G.

Det samme gjelder ved foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger fra folketrygden. Også her skal det gjøres fradrag med 3/4 grunnbeløp for grunnpensjonsdelen fra folketrygden.

Departementet har i medhold av samordningslovens § 27 gitt slik forskrift (forskrift nr. 18):

“Fradrag for attføringspenger fra folketrygden skal ikke gjøres ved attføring i forbindelse med igangværende omskoling eller opplæring (aktiv attføring) for den del av attføringspengene som er beregnet av inntekt som ikke er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen. Det samme gjelder for attføringspenger under medisinsk behandling med utsikt til bedring av ervervsevnen etter vedtak av pensjons- (trygde-) ordningen for inntil tre måneder av gangen.

Forskriften gis virkning fra 1. juli 1985.”

Trygdekontoret må gi tilstrekkelige opplysninger om hva slag type attføring som er tilstått.

For avtalefestet pensjon (AFP) gjelder tilsvarende for samordning med grunnpensjon fra folketrygden - -3/4 G, SL, § 19 første ledd nr. 4. Dette gjelder også for AFP-pensjon fra fylte 64 år.

Forsørgertillegg for barn (barnetillegg) fra tjenestepensjonsordning og personskadetrygd skal ikke samordnes med folketrygdens ytelser.

Hvis tjenestepensjonen ikke er beregnet på grunnlag av full pensjonsgivende tjenestetid, skal fradraget beregnes forholdsmessig etter den tjenestetid som tjenestepensjonen er beregnet på grunnlag av. Har vedkommende f.eks. pensjon etter 21 tjenesteår i en tjenestepensjonsordning hvor det kreves 30 år for full tjenestepensjon, skal samordningsfradraget utgjøre 21/30 av fullt fradrag.

7.3.1.1. Uførepensjon fra folketrygden som inkluderer rettigheter som etterlatt.

For samordning med uførepensjon beregnet etter folketrygdlovens § 8-6 nr. 1 første ledd har departementet gitt følgende bestemmelse (forskrift nr. 32):

“Fradraget for grunnpensjon som er beregnet etter folketrygdlovens § 8-6 nr. 1 første ledd, skal svare til 3/4 grunnpensjon uavhengig av hvilken uføregrad folketrygdpensjonen er regnet etter.”

7.3.1.2. Redusert uttak av folketrygdpensjon mellom 67 og 70 år.

I folketrygdlovens § 7-10 nr. 1 er det gitt bestemmelser om uttak av redusert alderspensjon mellom 67 og 70 år.

Etter samordningslovens § 19 nr. 2 skal fradraget i tjenestepensjonen, når det er tatt ut slik redusert alderspensjon fra folketrygden, settes ned forholdsmessig. Denne bestemmelse omfatter også samordning av barnetillegg. Tilsvarende gjelder for AFP.

7.3.1.3. Ventetillegg fra folketrygden.

Dersom det i folketrygden ble tatt ut hel pensjon senere enn ved fylte 67 år (senest ved fylte 70 år), utbetales det et ventetillegg som beregnes av så vel grunnpensjon som tilleggspensjon og som er samordningspliktig med tjenestepensjon. P.g.a. endring i lov om folketrygd opptjenes det ikke ventetillegg for tiden etter 31. mars 84.

Ventetillegg av grunnpensjon skal gå til fradrag i tjenestepensjon (samordningslovens § 19 tredje ledd). Fradraget begrenses til et beregnet ventetillegg av det samordningsfradrag som gjøres etter bestemmelsene i § 19 nr. 1.

Er fradraget for grunnpensjonen fastsatt etter deltidsregelen fr. under 7.3.4.), skal fradraget for ventetillegg av grunnpensjon begrenses tilsvarende.

Ventetillegg av tilleggspensjon skal gå til fradrag i tjenestepensjon etter regler som er behandlet under 7.2.1. sjette ledd.

Hvor vedkommende også har andre pensjons- og trygdeytelser, skal samlet fradrag for ventetillegg av grunnpensjon ikke overstige faktisk ventetillegg av grunnpensjonen.

7.3.1.4. Uførepensjon fra folketrygden for mindre enn hel uførhet.

For det tilfelle tjenestepensjonsordning skal samordnes med uførepensjon som ikke er beregnet etter full uførhet, har departementet fastsatt dike forskrifter fra 01.04.78 (forskrift nr. 19).

“Fradraget i tjenestepensjon for uførepensjon fra folketrygden er tilsvarende som for alderspensjon. Er uførepensjonen ikke beregnet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig. Reduksjon av samordningsfradraget skal således bare foretas en gang, og det er folketrygdens uføregrad som skal legges til grunn. Ytes uførepensjon fra tjenestepensjonsordning etter en lavere uføregrad enn uførepensjonen fra folketrygden, skal dog den lavere uføregrad i tjenestepensjonsordningen legges til grunn.”

Det er også gitt særskilte regler om samordning av tjenestepensjon og/eller personskadetrygd med uførepensjon fra folketrygden som er regnet etter minst 2/3 uførhet, men ikke hel uførhet, jfr. 12.2. Om behandling av slike pensjonstilfeller fra før 8. juni 1973 vises til 12.2.

7.3.2. Barne- og enkepensjon fra folketrygden.

Samordningslovens § 22 inneholder bestemmelser om samordning av henholdsvis barnepensjon, eller pensjon til enke eller enkemann fra tjenestepensjonsordning med barnepensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon fra folketrygden.

7.3.2.1. Barnepensjoner.

For den som samtidig har rett til barnepensjon fra tjenestepensjonsordning og barnepensjon etter lov om folketrygd, skal etter.samordningslovens § 22 nr. 1 førstnevnte ytelse settes ned med et beløp som svarer til barnepensjon fra folketrygden. Fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig dersom barnepensjonen fra tjenestepensjonsordningen ikke er beregnet for full tjenestetid.

Nedsettelse skjer uansett om barnepensjonen : tjenestepensjonsordningen er opptjent av barnets far eller mor eller noen av barnets adoptivforeldre eller pleieforeldre.

7.3.2.2. Tjenestepensjon og etterlattepensjon fra folketrygden.

Pensjon fra tjenestepensjonsordning, skal settes ned med enke/ enkemannspensjon fra folketrygden. Det skal gjøres fradrag med et beløp som svarer til 3/4 av folketrygdens grunnbeløp ved full tjenestetid og ellers avkortet forholdsmessig. For tid før 1.1.1993 skal det gjøres fradrag med fullt grunnbeløp, avkortet i forhold til tjenestetiden og eventuelle andre faktorer.

Som enkepensjon regnes også overgangsstønad fra folketrygden.

Er etterlattepensjonen satt ned p.g.a. egen arbeidsinntekt, skal fradraget reduseres forholdsmessig etter forskrift av 19. mars 1993 (forskrift nr. 19 a.):

I

“Dersom enkepensjonen (enkemannspensjonen) fra folketrygden er redusert ved forventet arbeidsinntekt etter folketrygdlovens § 10-5 nr. 3, skal fradragsbeløpet i tjenestepensjonen etter bestemmelsen i samordningslovens § 22 nr. 2 første ledd avkortes forholdsmessig.

Ved redusert pensjon fra folketrygden etter folketrygdlovens § 710 skal samordningsfradraget også avkortes forholdsmessig jf. samordningslovens § 19 nr. 2.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende ved rett til pensjon etter lov 12. desember 19,58 nr. 10 om yrkesskadetrygd.

II

Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 1993.”

7.3.2.2.1. Etterlatt ektefelle har forventet ervervsinntekt.

For de tilfelle den gjenlevende ektefelle har pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden som er redusert etter folketrygdlovens § 10-5 nr. 3, vises det til 7.2.2.5. og følgende eksempel:

 

Enkepensjon i folketrygd
Grunnpensjon:	38.080
Tilleggspensjon:48.000 0,55	26.400
Sum:	64.480
Fradrag:
Grunnpensjon: 3/4 G 25/30 0,8	19.040
Tilleggspensjon:26.400 25/30	22.000
Inntekt:	100.000
Fribeløp:	19.040
Rest:	80.960
Full enkepensjon:	64.480
- inntektsfradrag	32.384
Redusert enker. for:	32.096
Fordelt på:
Grunnpensjon:	18.955
Tilleggspensjon:	13.141
Samordningsfradrag:
Grunnpensjon:	9.477
Tilleggspensjon: :.	10.951
I alt:	20.428

7.3.2.2.2. Enkepensjoner er delt mellom enke og fraskilt.

Departementet har fastsatt følgende forskrifter (forskrift nr. 21):

“Når enkepensjon fra tjenestepensjonsordning er delt mellom enke og fraskilt hustru skal fradraget etter samordningslovens §§ 19 og 22 - for hver av dem - utgjøre samme del av fullt fradrag som enkepensjonen utgjør av full enkepensjon.”

 

Medlemmets alderspensjon:		132.000
Enkepensjon til 2. enke i folketrygd:
Grunnpensjon: :.		38.080
Tilleggspensjon: kr. 48.000 * 0,55		26.400
Sum:		64.480
Folketrygd fraskilt enke:
Grunnpensjon:		38.080
Tilleggspensjon:		52.000
Sum:		90.080
Enke:
Bruttopensjon: 132.000 * 0,60 * 10/31		25.548
- fradrag for tilleggspensjon: 26.400 * 10/31		8 516
- fradrag for grunnpensjon: 3/4 G * 10/31		9 213
Nettopensjon:		7 819
Fraskilt hustru:	Medl. et. 1.10.76	Medl. før 1.10.76
Bruttopensjon: 132.000 * 0,6 * 21/31	53.652	53.652
- fradrag for tilleggspensjon:		0
(52.000 - (26.400 + 52.000 * 0,55 - 26.400)* 21/31	23.400
- fradrag grunnpensjon: 3/4 G * 21/30	19.347	19.347
Nettopensjon:	10.905	34.305

7.3.2.2.3. Stønad til ugift person m.v.

Det er gitt bestemmelser om at ytelser etter folketrygdlovens § 109 og § 12-3 skal samordnes med ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger (samordningslovens § 22 nr. 3). Samordningen skal skje etter tilsvarende bestemmelser som for enkepensjon.

7.3.3. Ikke full trygdetid i folketrygden.

Det vises til departementets forskrift nr. 22.

Dersom pensjonisten ikke har grunnpensjon fra folketrygden for full trygdetid (40 år), skal fradrag etter samordningslovens § 19 nedsettes forholdsmessig. Dette gjelder også for ventetillegg av grunnpensjon. Regelen innebærer at fradraget for alderspensjonist som f.eks. har hale trygdetid, skal reduseres forholdsmessig og utgjøre:

7.3.4. Særskilt reduksjon as samordningsfradraget, deltidsregelen.

Ved gjennomføringen av bestemmelsene i samordningsloven om nedsettelse av ytelser fra tjenestepensjonsordning på grunn av alderspensjon og uførepensjon (grunnpensjon) fra folketrygden, gjaldt tidligere en begrensning for små pensjoner ved den såkalte “60 prosent regelen”. Mer om denne regel under 8.3.1.4. Denne regel ble opphevet 1.10.79 i forhold til tjenestepensjon.

Etter de tidligere samordningsbestemmelser ble det gjort fullt samordningsfradrag for grunnpensjonen selv om tjenestepensjonen var opptjent i en deltidsstilling.

Ved endringslov av 8. juni 1979 er samordningslovens § 28 gitt et nytt nr. 3 som lyder slik:

“Departementet gir forskrifter om redusert samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden i tjenestepensjon og yrkesskadetrygdpensjon for deltidsansatte i forhold til arbeidstiden.”

Bakgrunnen for denne bestemmelse var behovet for å få lempeligere samordningsregler for små tjenestepensjoner beregnet på basis av lave pensjonsgrunnlag. Da det ofte er vanskelig å fastslå hvor stor del av full stilling en deltidsansatt har, har departementet gitt forskrifter som sikrer redusert samordningsfradrag når pensjonsgrunnlaget er lavere enn lønnstrinn 11 i statens lønnsregulativ. Forskriftene ga en “deltidsregel” som avløste 60%-regelen med en overgangsbestemmelse for løpende pensjoner.

I medhold av samordningslovens § 28 nr. 3, har departementet fastsatt følgende forskrifter (forskrift nr. 23):

“Forskrift om samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden i tjenestepensjon for deltidsansatte m.v.”

§1.

For pensjonister som har tjenestepensjon beregnet av deltidsstilling eller med pensjonsgrunnlag lavere enn lønnen i lønnstrinn 1, skal samordningsfradrag for grunnpensjon etter samordningslovens kapittel IV og V (ordinært fradrag) reduseres etter disse forskrifter.)

§2.

Det reduserte samordningsfradrag skal bestemmes som så stor del av ordinært fradrag som stillingens arbeidstid utgjør av tilsvarende full stilling (deltidsforholdstallet).

Er pensjonsgrunnlaget lavere enn lønnen i lønnstrinn 1, skal det beregnes et alternativt deltidsforholdstall som den del pensjonsgrunnlaget utgjør av lønnen i lønnstrinn 1. Fradraget fastsettes så på grunnlag av det laveste forholdstall.

§3.

Er pensjonsgrunnlaget fastsatt ved gjennomsnittsberegning fordi pensjonen delvis er opptjent i full stilling og delvis i deltidsstilling (eventuelt med varierende deltid), skal deltidsforholdstallet etter § 2, første punktum, fastsettes som den brøk pensjonsgrunnlaget utgjør av tilsvarende pensjonsgrunnlag for full stilling.

§4.

Deltidsforholdstallet fastsettes ved tidspunktet for igangsetting av tjenestepensjon og endres ikke ved senere reguleringer. Blir pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen flyttet opp til et høyere lønnstrinn, skal det dog foretas ny beregning og eventuell korreksjon av deltidsforholdstallet.

§5.

Disse forskrifter trer i kraft 1. oktober 1979. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter fastsatt i samordningsrundskriv nr. 11 annen del avsnitt V bokstav D (60%-regelen) for så vidt gjelder ytelser fra tjenestepensjonsordninger.

For tjenestepensjoner som pr. 1. oktober 1979 løper med et samordningsfradrag etter 60%-regelen som er lavere enn fradraget etter disse forskrifter, skal deltidsforholdstallet fastsettes slik at fradraget blir uendret.

Omregning etter disse forskrifter kan, med departementets samtykke, gjennomføres etter forenklede retningslinjer når pensjonsgrunnlaget er høyere enn lønnstrinn 1.”

Ovennevnte forskrifter gjelder kun ved samordning av tjenestepensjon og grunnpensjon fra folketrygden. Forskriftene gjelder ikke for Pensjonstrygden for sjømenn, Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for skogsarbeidere. Det samme gjelder pensjon fra personskadetrygd hvor 60%-regelen fremdeles gjelder. Har derfor pensjonisten samtidig rett til personskadepensjon, vil fordelen ved redusert fradrag etter ovennevnte forskrifter kunne bli nøytralisert etter endelig samordning. Det vises for øvrig til garantireglene under 9.5.

7.3.5. Flere tjenestepensjoner og grunnpensjon fra folketrygden. fordeling av fradraget.

7.3.5.1. Prioritetsorden.

Fradrag etter samordningslovens §§ 19 og 22 skal gjennomføres så langt det er noe å trekke - etter følgende prioritetsorden (forskrift nr. 24):

 

“a)	Hvis tjenestepensjonene er av forskjellig art: i alders/uføre pensjon, enkepensjon og barnepensjon.
b)	Hvis tjenestepensjonene er samme art: i den rekkefølge tjenestepensjonene er opptjent, men forholdsmessig fordelt hvis pensjonene er samtidig opptjent.”

 

I denne forbindelse anses alders- og uførepensjon å være samme pensjonsart.

Hver pensjonsordning foretar isolert samordning med folketrygdens grunnpensjon og barnetillegg etter reglene i samordningslovens §§ 19 og 22. Fradraget i siste ordning avkortes eventuelt slik at det samlede fradrag ikke blir større enn fullt fradrag etter reglene i nevnte §§ 19 og 22.

7.3.5.2. Ved belt eller delvis samtidig opptjening.

Dersom to tjenestepensjoner av samme art er helt eller delvis samtidig opptjent, skal fradrag for folketrygdens grunnpensjon og barnetillegg etter samordningslovens §§ 19 og 22 skje etter følgende regler (forskrift nr. 24):

“a)	Hver pensjonsordning foretar isolert samordning med folketrygdens grunnpensjon og barnetillegg etter reglene i samordningslovens §§ 19 og 22, dog slik at hver ordning - når begge tjenestepensjonene er basert på fulle stillinger - skal rekne med halvparten av den pensjonsgivende tjenestetid i den periode hvori vedkommende har vært samtidig medlem i begge ordninger. Hvis den ene eller begge tjenestepensjoner er basert på deltidsstilling/er og disse tilsammen overstiger full stilling, skal hver ordning regne med den forholdsmessige andel av den pensjonsgivende tjenestetid i fellestiden.
b)	Hvis det samlede fradrag som er bereknet etter bokstav a) blir større enn fullt fradrag etter reglene i §§ 19 og 22, skal fradraget i siste pensjonsordning avkortes slik at det samlede fradrag ikke blir større enn nevnt.
c)	Hvis den første pensjonsordning ikke nytter hole sitt fradrag, øker siste pensjonsordning sitt fradrag med den unyttede del. Fradrag i slik pensjonsordning må likevel ikke være større enn fradraget ville blitt etter den der opptjente pensjonsgivende tid.”

7.3.5.3. Deltid ved tjenestepensjon av samme, eller forkjellig art, uten samtidig opptjening.

I medhold av samordningslovens § 27 har departementet fastsatt følgende forskrifter (forskrift nr. 25):

“Avkortning av samordningsfradrag for grunnpensjon etter deltid når det forekommer Flere pensjoner.

1. Pensjoner av forskjellig art (egen- og etterlattepensjon).

Ved pensjon av forskjellig art skal hver pensjonsordning foreta isolert samordning med grunnpensjon og redusere for sin deltid.

Det endelige fradrag i etterlattepensjonen skal reduseres slik:

a)	Fradraget i etterlattepensjon er beregnet uten deltid. Den pensjonsordning som utbetaler etterlattepensjon, skal redusere sitt fradrag hvis summen av dette fradrag og fradraget i egenpensjon utgjør et høyere beløp enn det maksimale fradrag.
b)	Fradraget i etterlattepensjonen er beregnet etter deltid. Det beregnes først et fradrag etter bokstav a) uten hensyn til deltiden i etterlattepensjonen. Det faktiske fradrag utgjør samme del herav som deltiden i prosent.

2. Pensjoner av samme art.

Ved pensjoner av samme art skal det beregnes et samlet fradrag for grunnpensjon lik fradraget for den pensjonsordning som har høyeste deltidsprosent tillagt fradraget for den pensjonsordning som har lavere deltidsprosent, men med tjenestetid begrenset til full med fradrag av den tjenestetid den førstnevnte ordning har beregnet fradrag på grunnlag av.

Første ordning beregner fradraget etter ordinære regler. Fradraget i siste ordning blir å fastsette lik differansen mellom samlet fradrag og det fradrag første ordning har gjort.”

7.3.5.4. Pensjonstrygden for sjømenn er første ordning.

Når pensjonstrygden for sjømenn samordner med grunnbeløpet pr. 1.1.69, kr. 6400, og sin pensjonsgivende tjenestetid, avrundet nedad til hele år, skal annen tjenestepensjonsordning når denne er siste ordning, gjøre fradrag for egen medlemstid, eventuelt begrenset til det antall år Pensjonstrygden for sjømenn ikke har gjort fradrag for. Det tilsvarende gjelder fradrag for ventetillegg av grunnpensjon.

7.4. Fradrag etter tjenestetidens lengde.

Departementet har gitt følgende regler om forholdsmessig fradrag etter tjenestetidens lengde (forskrift nr. 26):

“Reknes pensjonens størrelse etter tjenestetidens lengde, fastsettes det forholdsmessige fradrag i samordningslovens §§ 19, 21 og 22 på grunnlag av tjenestetidens lengde i forhold til full tjenestetid, idet tjenestetiden avrundes nedad til nærmeste:

a.	hele år, hvis pensjonene bereknes etter antall pensjonsgivende tjeneste år,
b.	antall måneder delelig med 12, hvis pensjonen bereknes etter antall pensjonsgivende tjenestemåneder,
c.	antall uker delelig med 50, hvis pensjonen bereknes etter antall pensjonsgivende tjenesteuker:

 

Er pensjonen etter særregler fastsatt på annen måte enn etter tjenestetid, fastsettes det forholdsmessige fradrag på grunnlag av det antall år, måneder eller uker inntil full tjenestetid som pensjonsbeløpet svarer til.

Reknes pensjonene etter de vanlige regler i vedkommende pensjonsordning ikke helt etter tjenestetidens lengde, fastsettes det forholdsmessige fradrag i samordningslovens §§ 19, 21 og 22 på grunnlag av pensjonenes størrelse i forhold til full pensjon.

Den enkelte pensjonsordning kan etter søknad til departementet få fastsatt særskilte avrundingsregler.”

7.5. Samordningsgaranti ved etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordning og fra folketrygden.

7.5.1. Ved enke- og barnepensjon fra tjenestepensjonsordning og fra folketrygden.

I medhold til lov av 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse, § 36 tredje ledd har Pensjonskassens styre gitt bestemmelser om at satser for barnepensjon etter forhøyde satser delvis skal komme til anvendelse når det oppebæres redusert enke/enkemannspensjon. Etter samordning kan resultatet likevel bli at sum av enke/enkemannspensjon og barnepensjon blir mindre enn om retten til enke/ enkemannspensjon ikke hadde foreligget eller denne pensjon vært mindre.

I medhold av samordningslovens § 27 har departementet bestemt (forskrift nr. 27)

“For enke eller enkemann med barn som har rett til barnepensjon og som selv har rett til enke- eller enkemannspensjon, skal samordningsfradraget for barnepensjon og enke- og enkemannspensjon fra folketrygden begrenses, slik at summen av redusert enkepensjon (enkemannspensjon) og barnepensjon minst blir lik den reduserte barnepensjon som ville ha kommet til utbetaling, dersom rett til enke- eller enkemannspensjon ikke forelå. Begrensningen gjøres først i samordningsfradraget for barnepensjon.”

Bestemmelsene gjelder for pensjonsordninger som kan yte forhøyet barnepensjon selv om det samtidig ytes enke/enkemannspensjon, men uansett om enke/enkemannspensjonen er redusert.

Har pensjonisten tjenestepensjon fra flere pensjonsordninger som omfattes av samordningslovens regler, skal beregningen foretas for samlet pensjon. Summen av pensjonene skal være lik barnepensjon etter forhøyet sats samordnet med folketrygdens barnepensjon tillagt evet. kvalitetsforskjell.

Hvis samlet tjenestetid er mindre enn 30 år, beregner hver ordning pensjon og samordningsfradrag som om de er alene.

Hvis samlet tjenestetid er større enn 30 år, skal siste ordning beregne pensjon etter full tid og gjøre fradrag for utbetalt pensjon i første ordning. Første ordning beregner som om den var alene.

7.5.2. Ved barnepensjon fra tjenestepensjonsordning og fra folketrygden.

Når begge foreldre er døde kan folketrygdens barnepensjon bli utbetalt ut over fylte 18 år. I mange tilfeller vil samlet pensjon til barnekullet (når det er to eller flere barn) utgjøre mest når det ikke er samtidig folketrygdytelse for den/de som er fylt 18 år.

I medhold av Samordningslovens § 27 har departementet bestemt (forskrift nr. 28):

“Ved tilståelse av forlenget barnepensjon fra folketrygden skal samordningsfradraget for barnepensjon reguleres slik at samlet utbetalt pensjon til barnekullet ikke utgjør mindre beløp enn om slik forlenget barnepensjon ikke var tilstått.”

Folketrygden yter:
- For 1. barn:	Grunnpensjon	38.080
	Tilleggspensjon
- For 2. barn: 40% av G:		30.000
- For 3. barn: 25% av G:		15.232
- For 4. barn:		9.520
		0
Brutto tjenestepensjon for de 3 første barna:
3/4 * 200.000 * 0,66 * 0,90		89.100
- Fradrag:		92.832
= Netto tjenestepensjon		0
For 4. barn:
1/4 * 200.000 * 0,66 *0,90		29.700
Tjenestepensjon:.		29.700
+ Folketrygd:		92.832
= Samlet pensjon:		122.532
Når det fjerde Barnet får innvilget folketrygd:
Brutto tjenestepensjon:
Samordningsfradrag: 200.000 * 0,66 * 0,90 ...........................................		118.800
G+30.000+0,4*G+2*0,25*G		102.352
Nettopensjon:		16.448
Samlet pensjon:		118.800

 

Samlet pensjon er nå lavere enn før, og fradraget skal derfor reduseres med differansen, slik at pensjonsberegningen blir som følger:

 

Bruttopensjon:.	118.800
Samordningsfradrag 102.352 - 3.732	98.620
Nettopensjon:	20.180
Folketrygd:	102.352
Samlet pensjon:	122.532

 

7.6. Alders-/enkepensjon fra tjenestepensjonsordning med uførepensjon eller foreløpig uførestønad fra folketrygden for tidsrom hvor den trygdede også har rett til sykepenger

Person som har alders-/enkepensjon fra tjenestepensjonsordning, kan fortsatt være i ervervsmessig virksomhet. Ved eventuell sykemelding vil vedkommende kunne ha rett til sykepenger etter folketrygdlovens kapittel 3. I noen tilfelle vil sykdommen føre til varig arbeidsuførhet (helt eller delvis) slik at det kan bli tilstått uførepensjon fra folketrygden. Uførepensjonen tilstås ofte med virkning fra et tidspunkt som ligger innenfor den periode hvor det utbetales sykepenger. Når det utbetales uførepensjon også i sykepengeperioden, skal det etter gjeldende regler samordnes i denne periode. Dette kan være vanskelig idet uføre pensjonen anses dekket ved utbetalte sykepenger og det for mange pensjonstrygder ikke er bestemmelser om endring (samordning) med sykepenger.

Sosialdepartementet bestemmer i medhold av samordningslovens § 27 og med virkning for tilfelle etter 1. juli 19,5 (forskrift nr. 29):

“Tilstås uførepensjon fra folketrygden til en trygdet som også har rett til sykepenger fra folketrygden, skal alders- og enkepensjon fra tjenestepensjonsordning samordnes med uførepensjon først fra det tidspunkt sykepengene ville ha bortfalt, dersom rett til uførepensjon ikke hadde foreligget.

Bestemmelsen gjelder ikke når sykepengene fra folketrygden ytes for sykdom oppstått i samme tjenesteforhold som det ytes alderpensjon for fra tjenestepensjonsordning.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for enke- og invalidepensjon fra personskadetrygd når ytelsene ikke dekker samme tap av ervervsevne.”

Bestemmelsen gjelder også for pensjonstrygdene for sjømenn, fiskere og skogsarbeidere.

For Statens pensjonskasse m.fl. er det særskilte bestemmelser for alderpensjon, jfr. under 10.6.2.