Rundskriv
§ 19-10 Uttak av alderspensjon
Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Sist endret 12.10.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:
Generell kommentar
Første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon
Tredje ledd – gradert uttak av alderspensjon
Fjerde ledd – endringer i uttaksgrad og oppdatering av uttaksgrad
Femte ledd – restpensjon: underoverskrift " Eksempel 1: Beregning av gradert alderspensjon med pensjonstillegg" (Omarbeidet i sin helhet)
Generell kommentar
[Endret 10/15]
Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettingen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon. Det kan foretas endringer i uttaksgraden etter nærmere bestemmelser.
Etter Innføringen av levealdersjustering og nøytralt uttak fra 1. januar 2011 er årlig pensjon på uttakstidspunktet ikke lenger lik opptjent pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.
Første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon
[Endret 10/15]
I første ledd vises det til bestemmelsene i §§ 19-5 og 19-9 om basispensjon og basispensjonstillegg. Disse komponentene danner grunnlaget for fastsetting av årlig pensjon. Basispensjon består av (basis)grunnpensjon og (basis)tilleggspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, se nærmere om basispensjon i kommentarene til § 19-5.
Basispensjonstillegget beregnes etter reglene i § 19-9.
Hvis avkortingen av vedkommendes minste pensjonsnivå mot basispensjonen viser at opptjeningen overstiger minste pensjonsnivå, vil pensjonen bare bestå av grunnpensjon og tilleggspensjon. Før avkortingen må minste pensjonsnivå omgjøres til en ikke-levealdersjustert størrelse slik basispensjonen er. Se nærmere om disse reglene i § 19-9.
Basispensjonen gjøres om til årlig grunn- og tilleggspensjon ved å dividere med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet.
Eksempel 1: Beregning av alderspensjon
En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5,00. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). Ved uttak av hel alderspensjon måneden etter fylte 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen på forholdstallet. Vedkommende er født i februar 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030. G er lik 90 068 kr.
Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:
Basisgrunnpensjon: 90 068
Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 5,00 × 20/40) + (90 0687 × 0,42 × 5 × 20/40) = 195 089
Sum basispensjon: 90 068 + 195 089 = 285 966
Deretter justeres basispensjonen for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet:
Grunnpensjon: 90 068 / 1,030 = 87 445
Tilleggspensjon: 195 898 / 1,030 = 190 192
Årlig alderspensjon blir dermed: 87 445 kroner + 190 192 kroner = 277 637 kroner.
Hvis det i avkortingen som nevnt ovenfor framkommer at vedkommende har rett til basispensjonstillegg, skal også dette gjøres om til et årlig beløp ved å benytte forholdstallet. Dette beløpet utgjør personens årlige pensjonstillegg.
Eksempel 2: Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg
En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er født i mars 1949 og tar ut alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. Vedkommende er enslig og har full trygdetid (40 år). G er lik 90 068 kroner.
Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:
Basisgrunnpensjon: 90 068
Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 2,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 2,00 × 20/40) = 78 359
Sum basispensjon: 90 068 + 78 359 = 168 427
Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. For å beregne pensjonstillegget tar vi utgangspunkt i gjeldende minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet, 175 739 kroner. Satser for minste pensjonsnivå er fastsatt til det beløpet en person med full trygdetid minst skal ha utbetalt ved 67 år etter levealdersjustering. For å kunne avkorte mot basispensjonen, som ikke er levealdersjustert, må vi derfor multiplisere satsen for minste pensjonsnivå med forholdstallet ved 67 år. Dette oppjusterte beløpet er sammenlignbart med basispensjonen. Vedkommende er født i 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030.
Ikke-levealdersjustert minste pensjonsnivå: 175 739 × 1,030 = 181 011
175 739 × 1,030 = 181 011
141 517 × 1,030 = 145 762
For å finne basispensjonstillegget, må vi så avkorte mot basispensjonen:
181 011 – 168 427 = 12 584
Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen og basispensjonstillegget på forholdstallet.
Grunnpensjon: 90 068 / 1,030 = 87 445
Tilleggspensjon: 78 359 / 1,030 = 76 077
Pensjonstillegg: 12 584 / 1,030 = 12 217
Sum = 175 739
Årlig alderspensjon blir dermed 175 739 som er lik minste pensjonsnivå.
Eksempel 3: Utsatt uttak av alderspensjon
Utsatt uttak av dagens alderspensjon gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Dersom vedkommende allerede har 40 poengår (år med inntekt over 1 G) og videre opptjening ikke påvirker sluttpoengtallet (gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene), vil det imidlertid ikke være noen opptjeningseffekt. Årlig pensjon øker likevel som følge av effekten av levealdersjustering, det vil si at opptjente rettigheter skal fordeles på færre forventede år som pensjonist.
Tabellen under illustrerer dette for samme person som i beregningseksempel 3. Personen har hatt en årlig inntekt på 6 G i minimum 40 år ved 64 år. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst.
|
Alder |
64 år |
65 år |
66 år |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
Basispensjon |
285 966 |
285 966 |
285 966 |
285 966 |
285 966 |
285 966 |
285 966 |
|
Forholdstall |
1,203 |
1,145 |
1,088 |
1,030 |
0,974 |
0,917 |
0,862 |
|
Pensjon |
237 711 |
249 752 |
262 836 |
277 637 |
293 600 |
311 850 |
331 747 |
Ved 64 år er basispensjonen 285 966 kroner. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 64 år, divideres basispensjonen på forholdstallet 1,203, og årlig pensjon blir 237 711 kroner.
Med mindre arbeidsinntekten trekker opp gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene, vil ikke fortsatt arbeid påvirke basispensjonen. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 65 år, skal imidlertid basispensjonen divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 249 752 kroner, en økning på vel 5 prosent. Økningen skyldes at pensjonen antas å bli utbetalt i ærre år.
Ved uttak ved fylte 67 år er den årlige pensjonen 277 637 kroner, og dersom vedkommende venter med å ta ut pensjon til 70 år, blir årlig pensjon 331 747 kroner. Den årlige pensjonen blir altså om lag 17% høyere dersom uttaket utsettes fra 64 til 67 år og om lag 40 prosent høyere dersom uttaket utsettes fra 64 til 70 år.
Eksempel 4: Utsatt uttak av alderspensjon med pensjonstillegg:
Tabellen under illustrerer effekten av utsatt uttak for samme person som i beregningseksempel 2, der opptjent tilleggspensjon er såpass lav at vedkommende får utbetalt pensjonstillegg. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst.
|
Alder |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
Basispensjon |
168 427 |
168 427 |
168 427 |
168 427 |
|
Basispensjonstillegg |
12 584 |
12 584 |
12 584 |
12 584 |
|
Forholdstall |
1,030 |
0,974 |
0,917 |
0,862 |
|
Grunnpensjon og tilleggspensjon |
163 522 |
172 923 |
183 672 |
195 391 |
|
Pensjonstillegg |
12 217 |
12 920 |
13 723 |
14 599 |
|
Sum alderspensjon |
175 739 |
185 843 |
197 395 |
209 990 |
Ved 67 år er basispensjonen 168 427 kroner og basispensjonstillegget 12 584 kroner. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 67 år, divideres disse på forholdstallet 1,030, og årlig pensjon blir 175 739 kroner.
Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 68 år, skal basispensjonen og basispensjonstillegget divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 185 843 kroner, en økning på nær 6 prosent. Økningen skyldes at pensjonen antas å bli utbetalt i færre år.
Ved uttak 70 år er den årlige pensjonen 209 990 kroner. Den årlige pensjonen blir altså nær 20 prosent høyere dersom pensjonsuttaket utsettes fra 67 til 70 år.
Tredje ledd – gradert uttak av alderspensjon
[Endret 12/12, 10/15]
Av tredje ledd framgår det at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Den enkeltes mulighet til å velge hvordan utbetalingen av de opptjente pensjonsrettighetene skal fordeles over tid, er i seg selv en viktig velferdsreform og en forbedring av folketrygdens alderspensjon. I tillegg har det vært ønskelig å legge til rette for en mer gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Det vil kunne være en fordel for den enkelte å velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet i stedet for å slutte brått fra den ene dagen til den neste. Dette kan bidra til at flere står lenger i arbeid. På denne bakgrunn er det besluttet at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis.
Gradert alderspensjon kan tas ut med 20 prosents intervaller fra 20 til 100 prosent. I tillegg kan det tas ut 50 prosent alderspensjon. Dvs. at det kan tas ut 20, 40, 50, 60 ,80 eller 100 prosent alderspensjon. Hensynet til gradvis overgang fra arbeid til pensjon kunne tale for en enda mer finmasket gradering, men de fastsatte uttaksgradene er bestemt blant annet av hensyn til administrative forhold.
Uttaksgradene vil kunne motsvare en nedtrapping fra arbeidslivet tilsvarende hele dager og til halv stilling. For eksempel kan en person som trapper ned fra 100 til 60 prosents stilling velger å kombinere dette med 40 prosent pensjon. Det er imidlertid mulig å velge uttaksgrad uten hensyn til arbeidsinnsatsen dersom den enkelte ønsker dette, for eksempel kan 100 prosent pensjon kombineres med full stilling.
Også personer med gradert uføretrygd kan ta ut gradert alderspensjon, så lenge summen av uføregrad og graden av alderspensjon ikke overstiger 100 prosent. Slik vil også uføre med arbeidsevne kunne velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Personer som mottar 100 prosent uførepensjon kan ikke samtidig ta ut alderspensjon før 67 år, se § 19-4. Når utbetaling av uføretrygd er redusert på grunn av inntekt, er det fortsatt innvilget grad i uføretrygden og graden av alderspensjon som i sum ikke kan overstige 100 prosent. Dette gjelder også om utbetaling av uføretrygden er redusert til 0.
Det kan søkes om og innvilges uføretrygd eller økning i uføregrad selv om bruker har tatt ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom dette medfører at summen av uføregrad og uttaksgrad for alderspensjon overstiger 100 prosent, skal alderspensjonen settes ned fra måneden etter at det gjøres vedtak i uføresaken, eller fra tidligst mulig tidspunkt etter at det er gjort vedtak i uføresaken. Dette innebærer at samlet grad for uføretrygd og alderspensjon kan overstige 100 prosent tilbake i tid. I disse tilfellene ser vi bort fra at det har vært utbetalt mer enn 100 prosent samlet grad for alderspensjon og uføretrygd tilbake i tid og fram til det blir gjort vedtak om uføretrygd. Fordi alderspensjonen etter § 19-6 andre ledd er nøytral i forhold til uttaksalder, vil uttaket av alderspensjon i den overlappende perioden med uføretrygd medføre at den framtidige alderspensjonen blir lavere enn om vedkommende ikke hadde mottatt alderspensjon etter en for høy grad i denne perioden.
Hvis det er innvilget 100 prosent uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til null prosent. Hvis det er innvilget gradert uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til nærmeste gyldige grad for uttak av alderspensjon, med mindre pensjonisten selv ber om en lavere uttaksgrad.
Eksempel 1: Uttak av gradert alderspensjon
En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år).
Eksemplet er det samme som i beregningseksempel 1 under første og andre ledd, der basispensjonen er beregnet til 285 966 kroner. Ved et uttak av 40 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, beregnes pensjonen ved at 40 prosent av basispensjonen divideres på forholdstallet. Vedkommende er født i 1949 og forholdstallet ved 67 år er 1,030. Den resterende delen av basispensjonen overføres til restpensjon. Eksemplet her viser en beregning av samlet årlig pensjon, se eksempel 9 for beregning på komponentnivå:
Alderspensjon til utbetaling: 285 966 x 0,4 / 1,030 = 111 055
Restpensjon: 285 966 x (1-0,4) = 171 580
Alderspensjon gradert til 40 prosent beregnes altså til 111 055 kroner. Restpensjonen, som spares til senere uttak, utgjør 171 580 kroner.
Eksempel 2 Uføretrygd og alderspensjon med samlet uttaksgrad høyere enn 100 prosent tilbake i tid.
En person tar ut hel alderspensjon fra 1. jfebruar 2015. I juni 2015 får personen innvilget 70 prosent uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015. Uttaksgraden for alderspensjonen endres med virkning fra 1. juli 2015. Uttaksgraden for alderspensjonen settes til nærmeste gyldige grad, som er 20 prosent.
Fjerde ledd – endringer i uttaksgrad og oppdatering av uttaksgrad
[Endret 12/12, 10/15]
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Dersom den enkelte ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring. Den enkelte kan imidlertid når som helst ta ut hel pensjon, eller stanse pensjonen. Dette sikrer for eksempel at personer som ønsker å slutte i arbeid før det har gått et år siden uttaket eller forrige endring, kan ta ut hel pensjon. Hvis det er tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent må det gå ett år før man kan endre til en gradert pensjon.
Reglene om gradering av alderspensjon og reglene for gradering av uføretrygd er ulike. Ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon vil en gradert uføretrygd bli konvertert til en gradert alderspensjon etter reglene om gradering av alderspensjon. I praksis velges automatisk nærmeste mulige grad lik eller høyere enn uføregraden, med mindre pensjonisten selv ber om noe annet. For eksempel vil en uføretrygd på 70 prosent bli konvertert til 80 prosent alderspensjon. Konverteringen skal i praksis ikke regnes som en ordinær endring av grad, det vil s at det tillates å endre graden før det har gått ett år fra konverteringen.
Hvis uttaksgraden for alderspensjon settes ned på grunn av tilståelse av uføretrygd eller endring av uføregrad regnes ikke dette som en ordinær endring av grad. Det vil si at justeringen ikke er styrende for når neste endring av uttaksgrad for alderspensjon kan foretas etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.
Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010 var også unntatt fra kravet til å vente ett år før de kunne endre grad. Dette innebærer at de for eksempel kunne sette pensjonen sin til 50 prosent allerede fra januar 2011. Deretter gjaldt ettårs-reglen.
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved endringer i uttaksgrad er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.
Oppdatering av pensjonsgraden innebærer at pensjonen beregnes på ny, men uten at pensjonsgraden endres. Ved gradert uttak av alderspensjon blir ny opptjening tillagt restpensjonen. Dette innebærer at forholdet mellom den løpende graderte pensjonen og restpensjonen endres over tid. Forholdet mellom de to størrelsene påvirkes også av at de reguleres ulikt. Den enkelte kan ønske å opprettholde et bestemt forhold mellom utbetalt pensjon og gjenværende beholdning over tid, for eksempel at den løpende pensjonen til enhver tid skal tilsvare 50 prosent av opptjente pensjonsrettigheter. Velger pensjonisten å oppdatere pensjonsgraden blir den nye opptjeningen tatt med i beregningen av pensjon til utbetaling. På denne måten blir den nye opptjeningen forholdsmessig fordelt mellom pensjon under utbetaling og restpensjonen. Nye gradsendringer eller oppdateringer kan da gjøres tidligst ett år etter oppdateringen (med unntak av endring til 0 eller 100 prosent).
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved oppdatering av pensjonsgrad er tilsvarende som for endring i uttaksgrad og er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.
Dersom det utbetales pensjonstillegg ved gradert alderspensjon, og ny opptjening fører til at restpensjonstillegget blir negativt, skal pensjonsgraden oppdateres. Denne oppdateringen blir gjort administrativt, og som en del av omregning ved ny opptjening. Slik ppdatering av pensjonsgrad skal ikke regnes som oppdatering etter. § 19-10, og ettårs-regelen kommer ikke til anvendelse i disse tilfellene. Dette framgår av § 6-3 tredje ledd i forskrift om alderspensjon i folketrygdloven. Se kommentarene til denne i rundskrivet til § 19-13.
Ved hver økning av pensjonsgrad før fylte 67 år må vilkåret i § 19-11 være oppfylt. Endringer i pensjonsgrad kan tidligst gjøres gjeldende fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram, se § 22-13 fjerde ledd bokstav c.
Eksempel 1 – Endring av uttaksgrad
Anne er født i januar 1953. Hun tar ut 40 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 62 år, dvs. februar 2015. Fra juni 2015 endrer hun uttaksgraden til 0 prosent. Hun kan da ta ut 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent pensjon tidligst fra juni 2016. Dersom Anne ønsker å endre graden til 100 prosent kan dette gjøres allerede fra juli 2015 hvis hun har høy nok opptjening.
Eksempel 2 – Endring eller oppdatering av uttaksgrad
Bjørn tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2015. Dersom han ønsker å endre graden til 20, 50, 60 eller 80 prosent eller oppdatere graden (40 prosent), kan dette tidligst gjøres fra februar 2016. Dersom han ønsker å endre graden til 0 eller 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra mars 2015.
Femte ledd – restpensjon
Ved gradert uttak skal gjenværende verdi av basispensjonen overføres til en restpensjon. Det samme gjelder et eventuelt basispensjonstillegg. De ulike komponentene i restpensjonen holdes atskilt med tanke på senere endringer, slik at restpensjonen kan være inndelt i restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg.
Videre opptjening etter uttaket tillegges restpensjonen. Hvordan slik økt opptjening beregnes, er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-13.
Restpensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten, se § 19-14 første ledd..
Eksempel: Beregning av gradert alderspensjon med pensjonstillegg
[Omarbeidet 10/15]
En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2,00. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vedkommende er født i februar 1949 og går av med 50 % pensjon måneden etter fylte 67 år. (Forholdstallet ved 67 år er 1,030, og grunnbeløpet er 90 068 kroner.) Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). Minste pensjonsnivå høy sats er 175 739
Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, tilsvarende som i beregningseksempel 2 under første og andre ledd:
Basisgrunnpensjon: 90 068
Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 2,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 2,00 × 20/40) = 78 359
Sum basispensjon: 90 068 + 78 359 = 168 427
Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. Vi beregner basispensjonstillegg på tilsvarende måte som i beregningseksempel 2 under første og andre ledd:
Basispensjonstillegg: (175 739 × 1,030) – 168 427 = 12 584
Ved 50 prosent uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg ved å gange basisstørrelsene med graderingen (0,5) og dividere på forholdstallet.
Grunnpensjon: 90 068 × 0,5 / 1,030 = 43 722
Tilleggspensjon: 78 359 × 0,5 / 1,030 = 38 038
Pensjonstillegg: 12 584 × 0,5 /1,030 = 6 109
Utbetalt alderspensjon ved 50 prosent gradering oppnås ved å legge sammen disse:
43 722 + 38 038 + 6 109 = 87 869
Årlig alderspensjon ved 50 prosent uttak blir dermed 87 869 kroner (lik 50 prosent av minste pensjonsnivå).
Restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg beregnes ved å ta basisstørrelsene og multiplisere med 100 prosent fratrukket uttaksgraden.
Restgrunnpensjon: 90 068 × (1 – 0,5) = 45 034
Resttilleggspensjon: 78 359 × (1 – 0,5) = 39 180
Restpensjonstillegg: 12 584 × (1 – 0,5) = 6 292
Total restpensjon blir :
45 034 + 39 180 + 6 292 = 90 506