Rundskriv
§ 22-8 Fradrag ved etterbetaling av pensjon o.l.
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Juridisk kontor 01.05.97
Sist endret 01.01.2004, jf. overskriften
§ 22-8 Fjerde ledd - Avregning i etterbetaling av uførepensjon
Generell kommentar
[Endret 8/98.]
§ 22-8 hadde tidligere i fjerde ledd en regel om fradrag for forhøyet hjelpestønad i saker der det ble etterbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon for samme periode. I og med at nedre aldersgrense for rehabiliteringspenger og uførepensjon er endret fra 16 år til 18 år fra 1. januar 1998, er bestemmelsen, sammen med § 6-5 fjerde ledd, opphevet.
For personer som oppebærer stønad etter de gamle reglene, vil bestemmelsen likevel kunne få anvendelse. Det vises til melding nr. 2/98 til kapittel 6 for hvem dette gjelder, og tidligere rundskriv til § 22-8 fjerde ledd (2/97).
§ 22-8 Første ledd - Etterbetaling av pensjon
Bestemmelsen tilsvarer i store trekk § 14-9 sjette ledd i den gamle folketrygdloven. Sjette ledd i § 14-9 ble innført ved lov av 21. desember 1979 nr. 82. Før man fikk denne bestemmelsen ble det i praksis gjort fradrag for et beløp som svarte til tidligere utbetalt ektefelletillegg når den ektefellen som det ble gitt tillegg for, selv fikk etterbetalt en trygdeytelse. Til tross for at den forsørgedes pensjon og ektefelletillegget formelt sett var ytelser til to forskjellige personer, ble det antatt at det var naturlig å behandle ektefellene som en enhet i denne sammenheng. Det ble særlig lagt vekt på den gjensidige underholdsplikt ektefeller har etter lov 20. mai 1927 nr. 2 om ektefellers formuesforhold. Det vises til Ot.prp. nr. 10 (1979-80) side 8.
Bestemmelsen gjelder for de tilfellene medlemmet får etterbetalt pensjon, overgangsstønad eller attføringspenger for et tidsrom det allerede er utbetalt forsørgingstillegg for, eller bidragsforskott til vedkommende. Etter bestemmelsen skal det trekkes for utbetalt forsørgingstillegg eller bidragsforskott ved etterbetaling av slike trygdeytelser til den forsørgede/bidragsberettigede (se likevel tredje ledd). Bakgrunnen for bestemmelsen er å hindre at trygden dekker den forsørgedes/bidragsberettigedes behov for ytelser til livsopphold to ganger.
Følgende eksempel kan tjene som illustrasjon:
En alderspensjonist som forsørger sin ektefelle har i medhold av folketrygdloven § 19-5 , jf. § 3-24 rett til ektefelletillegg. Alderspensjonen med ektefelletillegg ble tilstått vedkommende fra 1. januar 1996. Den 1. april 1996 blir ektefellen tilstått uførepensjon med virkning fra 1. februar samme år. I den etterbetalte uførepensjonen skal det da trekkes fra et beløp som svarer til forsørgertillegget til alderspensjonen som ble utbetalt for februar og mars.
Tidligere praksis gjaldt ikke trekk i pensjon mv. til barn, selv om det for samme tidsrom var utbetalt barnetillegg for vedkommende. Dette ble først og fremst begrunnet med at det ikke forelå noen gjensidig forsørgelsesplikt mellom barn og foreldre. Det ble derfor antatt at man ikke kunne trekke uten lovhjemmel.
Ved loven av 1979 ble det innført en hjemmel til å trekke i etterbetaling av pensjon, overgangsstønad og attføringspenger. Bestemmelsen var ment å skulle gjelde trekk både for utbetalt ektefelletillegg og barnetillegg. For å rydde all tvil av veien, har den någjeldende lovteksten uttrykkelig nevnt både “ektefelletillegg og barnetillegg”.
Bestemmelsen gir kun adgang til å trekke i ektefelletillegg eller barnetillegg for samme tidsrom som etterbetalingen gjelder. Den gir altså ikke adgang til å gjøre fradrag for differansen mellom helt og 3/4 grunnbeløp i de tilfellene det gis etterbetaling til en pensjonist der ektefellen også har oppebåret hel grunnpensjon i etterbetalingsperioden.
I tredje punktum bestemmes det at når en ektefelle over 60 år får etterbetalt pensjon, skal det gjøres tilsvarende fradrag for differansen mellom utbetalt forhøyet særtillegg etter § 3-3 sjette legg og særtillegg for enslig. I § 3-3 fastslås det at for en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.
§ 22-8 Andre ledd - Etterbetaling av barnetillegg
Denne bestemmelsen svarer i store trekk til den gamle loven § 7-8 femte ledd.
Det fremgår av § 3-25 andre ledd at barnetillegget skal ytes til den av forsørgerne hvis pensjon gir grunnlag for det høyeste tillegget når barnet/barna bor sammen med begge sine foreldre. Bestemmelsen har bare betydning når foreldrene har forskjellig trygdetid. Det har sammenheng med at begge foreldrenes inntekter inngår i inntektsprøvingen.
Dersom den ene forsørgeren får pensjon med barnetillegg med tilbakevirkende kraft, og den pensjonen vil gi et høyere barnetillegg enn den pensjonen den andre forsørgeren har hatt, vil den “nye” stønadsmottakeren få barnetillegg for den perioden den andre har oppebåret slikt tillegg, med det beløp som overstiger ytelsen til den som tidligere hadde tillegget.
Dersom det tidligere utbetalte barnetillegget er gitt til en person som er pålagt å betale bidrag til barnet etter barneloven, skal det derimot ikke gjøres fradrag i etterbetalingen av barnetillegg til den andre forsørgeren. Barnetillegget har da gått til fradrag i underholdsbidraget og delvis finansiert dette, og det blir derfor ikke tale om noen “dobbeltutbetaling” av barnetillegg i disse tilfellene.
§ 22-8 Tredje ledd - Tillegg o.l. som ikke er kommet den forsørgede til gode
Et vilkår for å kunne gjøre fradrag er at tillegget eller bidragsforskottet er kommet den forsørgede til gode. Trygdekontoret har ikke noen selvstendig undersøkelsesplikt for å få bragt dette på det rene, det er den forsørgede som må sannsynliggjøre at så har skjedd.
Forarbeidene til bestemmelsen sier ikke noe om hvilke situasjoner man har tenkt seg som skal kunne gi rett til uavkortet etterbetaling, og det kan gjøre den vanskelig å praktisere. Antakelig vil hele situasjonen rundt den som har oppebåret tillegget eller bidragsforskottet kunne gi en indikator på om ytelsene har kommet den forsørgede til gode. Hvis ikke, kan man prøve å kontrollere den forsørgedes påstander gjennom sosialkontor, lege eller andre som måtte kjenne partenes livsforhold. Bestemmelsen har vist seg å ha liten betydning i praksis, men isolert sett kan den jo få relativt stor betydning for den som påberoper seg retten til uavkortet etterbetaling.
§ 22-8 Fjerde ledd - Avregning i etterbetaling av uførepensjon
[Endret 1/04]
Ved lovendring i kraft fra 01.01.2004, framgår det av § 22-12 tredje ledd at uførepensjon ikke skal utbetales for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad.
Endringen gjøres gjeldende for uførepensjonssaker hvor virkningstidspunktet settes til 01.01.2004 og senere. I saker hvor virkningstidspunktet er satt fram til og med 31.12.2003, kommer tidligere regler for avregning til anvendelse.
Ved etterbetalingen av uførepensjon hvor fastsatt virkningstidspunkt er til og med 31.12.2003, skal det foretas avregning mot andre ytelser som er utbetalt i overlappende tidsrom. Ytelsene avregnes mot hverandre for å unngå dobbeltkompensasjon, og for å sikre at medlemmet får utbetalt den høyeste ytelsen han har krav på i perioden. Paragraf 22-8 fjerde ledd omhandler bare avregning mot utbetalte sykepenger etter kapittel 8, men det skal også foretas avregning mot andre livsoppholdsytelser fra folketrygden.
Uførepensjon er en månedsytelse. Det er derfor særlig avregningen i forhold til dagytelser som kan by på problemer. Rikstrygdeverket har funnet det hensiktsmessig å behandle avregningsproblematikken i forhold til dagytelser samlet i tilknytning til § 22-8 fjerde ledd. Det vises i den forbindelse også til huskeliste for avregning som foreligger som Vedlegg 3 til Rundskriv 12-00, Uførepensjon.
Avregning i forhold til andre månedsytelser som f.eks. overgangsstønad eller foreløpig uførestønad anses å være uproblematisk. Vi vil derfor ikke komme nærmere inn på dette her, men viser til Rundskriv 12 - 00, Uførepensjon, Generell del, avsnitt 4 der det redegjøres for hovedtrekk og lovhjemler.
Uførepensjon består av grunnpensjon, særtillegg og/eller tilleggspensjon, jf. § 12-13 . I forbindelse med anvendelsen av avregningsreglene nedenfor er det disse pensjonskomponentene som skal avregnes mot andre ytelser. Forsørgingstillegg anses som selvstendige ytelser og avregnes for seg, jf. § 22-8 første og andre ledd.
Avregning mot utbetalte sykepenger
Ved etterbetaling av uførepensjon for en måned det er betalt sykepenger fra trygden uten samordning etter bestemmelsene i § 22-12 andre ledd, foretas samordningen ved reduksjon av etterbetalingsbeløpet for den uførepensjon som er innvilget for samme tidsrom. Bestemmelsen var tidligere å finne i forskrift til den gamle loven, men er nå tatt direkte inn i loven.
Bestemmelsen i § 22-12 andre ledd tredje punktum gir anvisning på en samordning mellom sykepenger og uførepensjon. Ved at sykepenger i den situasjonen vi nå behandler allerede er utbetalt, vil det av praktiske årsaker være uførepensjonen som faktisk blir redusert i et slikt tilfelle. Det er likevel den samme beregning som foretas, og medlemmet får den samme utbetalingen.
Er dagsatsen for sykepenger mindre enn dagsatsen for uførepensjonen, skal uførepensjonen betales med det beløp som overstiger sykepengene. I dette tilfellet ligger sykepengene i bunnen ved samordning mellom de to ytelsene, mens det vanligvis er uførepensjonen som ligger i bunnen.
Uansett hvilken av de to ytelsene som er størst, har vedkommende slik Rikstrygdeverket ser det, rett til differensen mellom de to ytelsene i tillegg til den ytelsen som ligger i bunnen ved samordningen. Ved beregningen av differensen, må uføreytelsen omberegnes til dagytelse.
Omregning av uførepensjon til dagytelse
Sykepenger er en dagytelse som ytes 5 dager i uken, jf. § 8-11 . Dette tilsvarer 260 dager i året, eller et gjennomsnitt på 21,67 dager i måneden. Ved avregning omregnes månedsbeløpet for uførepensjonen til 21,67 dagytelser.
Avrundingsregler
Dagytelsen for uførepensjon skal beregnes med to desimaler. Avrunding til nærmeste hele krone skal foretas helt til slutt i etterbetalingsbeløpet, jf. § 22-11 .
Avregningsformler for uførepensjon - Sykepenger, når sykepenger er utbetalt
(Når det gjelder fremgangsmåten for samordning når sykepenger ikke er utbetalt, se kommentarene til § 12-12 andre ledd.)
1) dagsats sykepenger er større enn dagsats uførepensjon.
|
Uførepensjon pr. md. - (uførepensjon dagsats x antall dager med sykepengerett) |
Eksempel
Uførepensjon pr. md. er kr 10 500,-. Dagsats uførepensjon blir 10 500/21,67 = kr 484,54. Dagsats sykepenger er kr 550,-. Antall dager medlemmet har mottatt sykepenger i avregningsmåneden er 20. Etterbetaling av uførepensjon i avregningsmåneden blir:
|
Uførepensjon pr. md. |
kr |
10 500,00 |
|
|
- utbetalte sykepenger (484,54 x 20) |
kr |
9 690,80 |
|
|
= |
kr |
809,20 |
dvs. kr 809 |
2) dagsats sykepenger er mindre enn dagsats uførepensjon
|
Uførepensjon pr. md. - utbetalte sykepenger |
Eksempel
Uførepensjon pr. md. er kr 10 500,-. Dagsats uførepensjon blir 10 500/21,67 = kr 484,54. Dagsats sykepenger er kr 350,-. Antall dager medlemmet har mottatt sykepenger i avregningsmåneden er 20. Etterbetaling av uførepensjon i avregningsmåneden blir:
|
Uførepensjon pr. md. |
kr |
10 500 |
|
Utbetalte sykepenger (350 X 20) |
kr |
7 000 |
|
= |
kr |
3 500 |
Avregning mot utbetalte dagpenger og kursstønad
[Endret 11/00.]
Av § 4-24 andre ledd fremgår at retten til dagpenger faller bort når medlemmet mottar full uførepensjon. Ved etterbetaling av full uførepensjon skal utbetalte dagpenger for samme tidsrom gå til fradrag, jf. § 4-27 første og andre ledd.
På lignende måte skal det ved tilståelsen av gradert uførepensjon foretas en avregning mot dagpenger utbetalt i sammenfallende tidsrom slik at for mye utbetalte dagpenger går til fradrag i etterbetalingen. Det er differansen mellom utbetalte dagpenger og samordnede dagpenger som skal gå til fradrag, jf. § 4-27 andre ledd. Arbeidskontoret beregner for mye utbetalte dagpenger. Trygdekontoret avregner ytelsene ved etterbetalingen av uførepensjon.
Når det gjelder avregning mot kursstønad, har Arbeidsdirektoratet i brev av 04.09.98 skrevet følgende:
“I følge § 12 i forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid, skal kursstønad samordnes med stønad fra andre offentlige trygde- eller pensjonsordninger som helt eller delvis dekker utgifter til livsopphold. Personer som mottar slik ytelse tilstås ikke grunnstønad, og heller ikke tillegg til kompensasjon for utgifter etter forskriftens § 2 punkt 2-6, i de tilfeller det foreligger rett til tilsvarende etter folketrygden.
Dette gjelder også ved etterbetaling av uførepensjon. I disse tilfellene skal kursstønad komme til fradrag fra etterbetalingen. Kursstønad som er utbetalt i en periode mottakeren fylte vilkårene for offentlig pensjons- eller trygdeyting, skal tilbakeføres til Arbeidsmarkedsetaten.”
Omregning av uførepensjon til ukesats
Dagpenger utbetales 5 dager i uken, jf. § 4-12 første ledd. Ytelsen fastsettes etter en ukesats. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 4,33 ukesatser pr måned. Ved avregning omregnes månedsbeløpet for uførepensjonen derfor til 4,33 ukesatser pr måned.
Prinsipper for avregningen
Med unntak for omregningsfaktoren skal avregningen skje etter de prinsippene som gjelder for rehabiliteringspenger og attføringspenger, se neste avsnitt.
Avregning mot rehabiliteringspenger og attføringspenger
Dersom det har påløpt attføringspenger eller rehabiliteringspenger i en periode som det blir etterbetalt uførepensjon, skal det gjøres fradrag i den del av etterbetalingsbeløpet som refererer seg til samme tidsrom som det er utbetalt attføringspenger/rehabiliteringspenger. Det fremgår av § § 10-14 og 11-15 at rehabiliteringspenger og attføringspenger faller bort når medlemmet får rett til blant annet uførepensjon og alderspensjon mv.
Omregning av uførepensjon til dagytelse
Både rehabiliteringspenger og attføringspenger er dagytelser som gis for 6 dager i uken, jf. § § 10-11 og 11-11. Dette tilsvarer 312 dager i året eller et gjennomsnitt på 26 dager i måneden. Ved avregningen omregnes månedsbeløpet for uførepensjon til 26 dagytelser.
Prinsipper for avregningen
Det har vært noe forskjellig praksis med hensyn til hva som skal regnes som “samme tidsrom” når man skal samordne disse folketrygdytelsene. Rikstrygdeverket legger til grunn at “samme tidsrom” refererer seg til hele det sammenfallende tidsrom under ett, avregningen bør med andre ord ikke foretas måned for måned i denne sammenheng. Det er ikke avgjørende hvor lang perioden er. Selv om den strekker seg over flere år, skal den likevel anses som en periode.
Det skal regnes som en periode selv om uføregraden er variert eller det har vekslet mellom rehabiliteringspenger og attføringspenger så lenge det ikke er et tidsmessig avbrudd mellom ytelsene. Samordning av ytelsene foretas krone for krone uavhengig av om uføregradene for attføringspenger mv. og uførepensjon har vært forskjellige for hele eller deler av den sammenfallende perioden.
Når det gjøres fradrag for de nevnte ytelser i etterbetaling av uførepensjon, skal eventuelt særtillegg legges til grunnpensjonen og således ses som en del av uførepensjonen.
Perioder i arbeid hvor det ikke er utbetalt noen av de nevnte ytelser skal holdes utenfor. Det kan derfor være at en slik arbeidsperiode kan splitte opp en periode med attføringspenger mv. slik at vi får to hele sammenfallende perioder. Dette gjelder ikke dersom vedkommende har hatt for eksempel attføringspenger ved siden av arbeidet. I slike tilfeller skal også dette inngå i hele den sammenfallende perioden. Likeledes skal perioder hvor det ikke utbetalt noen av de nevnte ytelser, men bare er utbetalt sosialhjelp holdes utenfor, selv om det kan hevdes at sosialhjelpen kommer i stedet for rehabiliteringspenger, attføringspenger eller foreløpig uførestønad, se likevel nedenfor om trekk til sosialkontoret.
Avrundingsregler
På samme måte som ved avregning mot sykepenger skal dagytelsen for uførepensjon regnes med to desimaler, og avrunding til nærmeste hele krone skal foretas helt til slutt i etterbetalingsbeløpet, jf. § 22-11 .
Avregningsformel for uførepensjon - Rehabiliteringspenger/attføringspenger
|
(dagsats uførepensjon x antall stønadsdager i sammenfallende perioden) - (dagsats rehabiliteringspenger x antall stønadsdager i sammenfallende perioden) |
Formelen gjentas dersom det foreligger flere sammenfallende perioder.
Ved hele kalendermåneder er det ikke nødvendig å omregne uførepensjon til dagytelse.
Eksempel
50 % uførepensjon er tilstått fra 01.08.96. Ytelsen er klar til utbetaling, og skal avregnes pr 01.09.97. Det dreier seg om en minstepensjonist uten tilleggspensjonsrettigheter.
100 % attføringspenger har vært tilstått fra 01.08.96 til 15.12 96.
50 % rehabiliteringspenger har vært tilstått fra 01.02.97 til 01.09.97.
Det er to sammenfallende perioder, og avregningen skal foretas for hver periode for seg. I tillegg skal pensjonisten ha etterbetalt hele uførepensjon for den perioden han ikke har hatt attføringspenger eller rehabiliteringspenger.
Beregning av etterbetaling i første avregningsperiode (01.08.96 - 15.12.96)
50 % uførepensjon månedsbeløp = kr 2 760
50 % uførepensjon dagsats = 2 760/26 = kr 106,15
For at dagsatsen skal bli mest mulig korrekt omregnes attføringspengene først til årsbeløp.
100 % attføringspenger årsbeløp er lik kr 41.000,-.
100 % attføringspenger dagsats er lik 41.000/312 = kr 131,41, dvs. kr 131
Antall attføringspengedager i avregningsperioden = 116
Etterbetaling av uførepensjon i første avregningsperiode blir:
|
Uførepensjon for perioden: |
106,15 x 116 |
kr |
12 313,40 |
|
|
- utbetalte attføringspenger: |
131 x 116 |
kr |
15 196,00 |
|
|
= |
- |
kr |
2 882,60 |
dvs. kr 0 |
Beregning av etterbetaling i andre avregningsperiode (01.02.97 - 01.09.97)
Avregningsperioden går over hele kalendermåneder, og det er derfor ikke nødvendig å omregne uførepensjonen til dagytelser. I løpet av perioden endres grunnbeløpet fra kr 41 000 til kr 42 500 og ytelsene må omregnes i samsvar med dette.
Uførepensjon i andre avregningsperiode blir:
50 % uførepensjon månedsbeløp før 01.05 97 er lik kr 2 760,-
50 % uførepensjon månedsbeløp etter 01.05.97 er lik kr 2 890,-
|
Uførepensjon før 01.05.97: |
2 760 x 3 |
kr |
8 280 |
|
+ uførepensjon etter 01.05.97: |
2 890 x 4 |
kr |
11 560 |
|
|
= |
kr |
19 840 |
Utbetalte rehabiliteringspenger i andre avregningsperiode blir:
50 % rehabiliteringspenger dagsbeløp før 01.05.97 = 20 500/312 = kr 65,71, dvs. kr 66,-.
Antall rehabiliteringspengedager før 01.05.97 = 75
50 % rehabiliteringspenger dagsbeløp etter 01.05.97 = 21 250/312 = kr 68.11, dvs. kr 68,-.
Antall rehabiliteringspengedager etter 01.05.97 = 105
|
Rehabiliteringspenger før 01.05.97: |
66 x 75 |
kr |
4 950 |
|
+ rehab.penger etter 01.05.97: |
68 x 105 |
kr |
7 140 |
|
|
= |
kr |
12 090 |
Etterbetaling av uførepensjon i andre avregningsperiode blir:
|
Uførepensjon for perioden: |
kr |
19 840 |
|
- utbetalte rehabiliteringspenger: |
kr |
12 090 |
|
= |
kr |
7 750 |
Beregning av etterbetaling utenfor avregningsperiodene
Fra 15.12.96 til 01.02.97 har pensjonisten ikke hatt andre ytelser, og uførepensjonen for denne perioden skal etterbetales i sin helhet. Det tilsvarer pensjon i en måned og 14 rehabiliteringspengedager.
Etterbetaling for denne perioden blir: kr 2760,- + (106,15 x 14) = kr 4 246,10.
Etterbetaling av uførepensjon for hele perioden 01.08.96 - 01.09.97
Pensjonisten samlede etterbetaling blir:
|
Etterbetaling i første avregningsperiode |
kr |
0,00 |
|
|
+ etterbetaling i andre avregningsperiode |
kr |
7 750,00 |
|
|
+ etterbet. utenfor avregningsperioder |
kr |
4 246,10 |
|
|
= |
kr |
11 996,10 |
dvs. kr 11 996 |
Avregning i måned hvor medlemmet har fått utbetalt flere ytelser
Dersom medlemmet har mottatt både sykepenger og rehabiliteringspenger, attføringspenger eller dagpenger innenfor en kalendermåned skal den etterbetalte uførepensjonen for denne måneden avregnes i forhold til hver enkelt av de ytelsene som allerede er utbetalt. Nedenfor følger et eksemplet som viser fremgangsmåten ved avregning i slike tilfeller.
Eksempel
Maksimum sykepengetid utløp 13.11.97. - dvs. at medlemmet har mottatt sykepenger i 9 dager i 11.97. Han ble deretter tilstått rehabiliteringspenger fra 14.11.97- dvs. at han mottok rehabiliteringspenger 14 dager i 11.97.
Dagsats uførepensjon beregnet etter antall sykepengedager (10 500/21,67) = kr 484,54.
Dagsats sykepenger: kr 350,-.
Dagsats uførepensjon beregnet etter antall rehab.pengedager (10 500/26) = kr 403,85.
Dagsats rehabiliteringspenger: kr 403,85.
|
Uførepensjon pr. md. |
|
|
kr |
10 500,00 |
|
|
Fradrag sykepenger (350 x 9) |
kr |
3 150,00 |
|
|
|
|
Fradrag rehab.penger (403,85 x 14) |
kr |
5 653,90 |
|
|
|
|
Sum fradrag |
kr |
8 803,90 |
kr |
8 803,90 |
|
|
Etterbetalt uførepensjon for nov. 97 |
|
|
kr |
1 696,10 |
= kr 1 696,- |
Avkorting i etterbetalingen av uførepensjon ved arbeidsforsøk i etterbetalingsperioden.
I noen tilfeller settes virkningstidspunktet for innvilgelse av uførepensjon forut for en eller flere perioder hvor medlemmet har vært i inntektsgivende arbeid. Dette er aktuelt når arbeidssituasjonen har vært av utprøvende eller attføringsmessig art, slik at den ikke kan anses som uttrykk for en reell inntektsevne på minst 50 prosent.
Formålet med uførepensjon er å kompensere for bortfall av inntekts- eller arbeidsevne, og det synes derfor rimelig å foreta en form for avregning mot arbeidsinntekt som er opptjent i etterbetalingsperioden.
Det foreligger ingen egne bestemmelser som gjelder avregning i etterbetalingen av uførepensjon mot arbeidsinntekt opptjent i slike attføringspregete arbeidsforsøk. Det må derfor gjøres en avkorting av etterbetalingen med utgangspunkt i bestemmelsen om “vesentlig endring” i § 12-12 og utbetalingsbestemmelsene for hvilende pensjonsrett, opp- og nedjustering av ytelser i § 22-12.
Dette innebærer at uførepensjonen stoppes eller at uføregraden reduseres i hele kalendermåneder. På grunn av utbetalingsbestemmelsene vil det i praksis bare bli aktuelt å foreta avkorting ved arbeidsforsøk som er på mer enn en hel måneds uavbrutt arbeid. Arbeidsforholdet må berøre minst tre kalendermåneder, hvorav start- og stoppmåneden nødvendigvis ikke trenger å være hele kalendermåneder, se eksemplet nedenfor. I den tiden arbeidsforsøket varer vil bestemmelsen om hvilende pensjonsrett i § 12-12 tredje ledd komme til anvendelse.
Arbeidsforsøk som medfører midlertidig bortfall av utbetalingsretten
Ved arbeidsforsøk som gir inntekt tilsvarende mer enn halvparten av inntektsevnen, stoppes utbetalingen av uførepensjonen og medlemmet får en hvilende pensjonsrett, jf § 12-12 tredje ledd. Den hvilende pensjonsretten innebærer at uførepensjonen ikke anses som opphørt, og det er derfor utbetalingsbestemmelsen ved nedgradering av ytelser i § 22-12 fjerde ledd som skal anvendes. Ved arbeidsforsøkets slutt skal ny iverksetting skje etter § 22-12 andre ledd siste punktum.
Arbeidsforsøk som medfører midlertidig reduksjon av uføregraden
Ved arbeidsforsøk som gir inntekt tilsvarende mindre enn 50 prosent av inntektsevnen skal uføregraden reduseres etter de alminnelige bestemmelsene for uførepensjon i § § 12-7 andre ledd og 12-12 andre ledd, og det er utbetalingsbestemmelsene i § 22-12 tredje og fjerde ledd som kommer til anvendelse.
Eksempel
100 % uførepensjon er innvilget fra 01.10.97.
100 % rehabiliteringspenger er utbetalt fra 01.10.97 til 25.02.98.
Medlemmet var i lønnet arbeidsforsøk på full tid fra 26.02.98 til 14.04.98.
100 % rehabiliteringspenger er utbetalt fra 15.04.98 til 30.06.98
100 % uførepensjon skal utbetales løpende fra 01.07.98
Perioden 01.10.97 - 25.02.98: Har mottatt 100 % rehabiliteringspenger. Avregning i etterbetaling av uførepensjon mot rehabiliteringspenger etter gjeldende retningslinjer, se eget avsnitt om dette foran - dvs at det også skal avregnes for første delen av februar.
Perioden 26.02.98 - 14.04.98: Lønnet arbeidsforsøk på hel tid. Den hvilende pensjonsretten etter § 12-12 tredje ledd innebærer at pensjonen ikke skal anses som opphørt i denne perioden. Det betyr at vi bruker hjemmelen for reduksjon i § 22-12 fjerde ledd, og stopper utbetalingen fra 01.03.98. Ved opphør av arbeidsforsøket anvendes § 22-12 andre ledd siste punktum, slik at 100 % pensjonen trer i kraft igjen fra 01.04.98.
Perioden 15.04.98 - 01.07.98: Har mottatt 100 % rehabiliteringspenger. Avregning i etterbetaling av uførepensjon mot rehabiliteringspenger etter gjeldende retningslinjer, se eget avsnitt om dette foran. Da 100 % uførepensjon trådte i kraft fra 01.04.98 skal det foretas en avregning mot rehabiliteringspenger for den siste delen av april.”
Trekk til sosialkontor
I lov om sosiale tjenester finner vi følgende bestemmelse:
“§ 5-9 Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. Dersom en stønadsmottaker med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering av 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan sosialtjenesten kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen såfremt stønaden er kommet ektefellen til gode.”
I denne bestemmelsen er det altså presisert at sosialtjenesten kan kreve refusjon for samme tidsrom som etterbetalingen gjelder. Forståelsen av uttrykket “samme tidsrom” er imidlertid ikke den samme som gjelder når det er snakk om samordning av trygdeytelser.
Fra Sosialdepartementets kommentarer til bestemmelsen i Rundskriv I-1/93, siterer vi følgende:
“Videre er det et vilkår at trygdeytelser det kreves refusjon i er gitt for samme tidsrom som sosialhjelpen. Dette innebærer at sosialhjelp gitt for et tidsrom forut for det tidspunkt trygden innvilges fra, ikke kan kreves refundert. Ved beregningen av et refusjonskrav kan hele tidsrommet hvor sosialhjelpsmottakeren har mottatt sosialhjelp ikke ses under ett, selv om etterbetalingen også dekke samme tidsrom. Dersom vedkommende i enkelte perioder har hatt behov for sosialhjelp som overstiger trygdens ytelser i samme perioder, kan det overskytende beløpet ikke kreves refundert i trygd som etterbetales for perioder hvor han eller hun greide seg med mindre sosialhjelp enn trygdeytelsene.”
Som det fremgår forutsetter altså departementet at “samme tidsrom” deles opp i mindre perioder i slike saker. Rikstrygdeverket tolker dette som at man må dele ytelsene ned på terminnivå, og at man må avregne refusjonskravet fra sosialtjenesten måned for måned.
Når det gjelder behandling av refusjonskrav fra sosialtjenesten rent generelt, vises det ellers til vedlegg “Skatt og andre trekk” til kommentarrundskrivet til kapittel 21.