Rundskriv

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen

Sist endret 04.01.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:

1.2.1 Utvikling av regelverket
1.2.2 Oversikt over lovendringer og forarbeider
2.1.2 Stønadens størrelse
2.1.3 Behovsprøving av gravferdsstønad, underoverskrift "Eksempler"
2.2.2 Fastsettelse av stønaden

 

1.1 Formål

Gravferdsstønad og stønad til båretransport etter folketrygdlovens kapittel 7 skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med gravlegging.

Gravferdsstønaden skal være et bidrag til dekning av begravelseskostnadene.

Stønad til båretransport ytes når båren med avdøde må transporteres over lengre avstander, men gjelder som hovedregel bare for båretransport innenfor Norges grenser.

1.2 Historikk

1.2.1 Utvikling av regelverket

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 4/06, 1/07, 12/07,12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 2/15, 1/16]

Før folketrygden kom i 1967, var bestemmelsene om stønad ved dødsfall spredd på forskjellige steder i lovgivningen. Lov om syketrygd av 2. mars 1956 ga den som var medlem eller familiemedlem rett til gravferdshjelp med et fast beløp. Lov om enke- og morstrygd av 20. juni 1964 inneholdt bestemmelser om engangsstønad til enke. Lovene om alderstrygd, uføretrygd og enke- og morstrygd hadde bestemmelser om utbetaling av pensjon ut måneden etter den måneden da pensjonisten døde.

Da folketrygdloven trådte i kraft 1. januar 1967, ble de daværende ytelser i form av gravferdshjelp, engangsstønad til enker og en ekstra måneds pensjon slått sammen til en stønadsform som ble kalt “engangsstønad ved dødsfall” og tatt inn i folketrygd­loven. Personkretsen for stønaden var medlemmer i folketrygden og var bosatt i Norge. Engangsstønaden ble gitt etter to satser. For enslige utgjorde den 15 prosent av grunnbeløpet (810 kroner i 1967). Dersom den avdøde etterlot seg ektefelle eller hadde foreldre­myndighet over barn, ble det gitt gravferdshjelp med 40 prosent av grunnbeløpet (2 160 kroner i 1967). Det var et vilkår at de etterlatte var bosatt i Norge.

Med virkning fra 1. januar 1970 økte satsene til henholdsvis 20 prosent og 45 prosent av grunnbeløpet.

Fra 1971 ble bestemmelsene i syketrygdloven tatt inn i folketrygdloven. Bestemmelsen i syketrygdloven om gravferdshjelp til personer som var medlem under utenlands­opphold ble tatt inn i lovens bestemmelser om gravferdshjelp.

Med virkning fra 1. juli 1974 ble det foretatt en formell oppdeling av ytelsene i forbindelse med dødsfall og gravferd slik at det ble to ytelser: en gravferdshjelp og en engangsstønad ved dødsfall. Bakgrunnen for denne lovendringen var at det var blitt rettet kritikk mot ordningen med utvidet stønad i de tilfellene den avdøde etterlot seg ektefelle eller barn. Etter lovendringen utgjorde gravferdshjelpen 20 prosent av grunnbeløpet og skulle være et bidrag til dekning av utgifter i forbindelse med begravelsen. Engangsstønad ved dødsfall skulle bare ytes dersom den avdøde etterlot seg ektefelle eller barn som vedkommende hadde hatt foreldremyndighet over. Bestemmelsen hadde som formål å gi økonomisk støtte i en omstillingstid. Det var et vilkår at de etterlatte var medlemmer av folketrygden. Engangsstønaden ble satt til 25 prosent av grunnbeløpet.

Bestemmelsen om engangsstønad ved dødsfall ble opphevet med virkning fra 1. januar 1978. I forarbeidene til denne lovendringen ble det pekt på at det gjennom årene hadde vært rettet sterk kritikk mot bestemmelsene om stønad ved dødsfall. Det ble gitt uttrykk for at ordningen med økte ytelser når den avdøde etterlot seg ektefelle og barn, virket diskriminerende overfor enslige, bl.a. fordi det i praksis førte til at disse fikk dårligere tilskudd til begravelse. Det ble pekt på at det reelle behovet for stønad ved dødsfall var det samme ved alle dødsfall. Det ble videre uttalt at de mest presserende stønadsbehovene for gjenlevende ektefelle og barn ved dødsfall dekkes opp gjennom ytelsene til etterlatte etter folketrygdlovens kapittel 10. Samtidig som ordningen med engangsstønad ble opphevet, ble satsen for gravferdshjelpen hevet til 25 prosent av grunnbeløpet.

Dekning av utgifter til båretransport ble først gitt i form av bidrag etter bidragsbestemmelsene knyttet til sykebehandling. Det var et vilkår at utgiftene oversteg det man med rimelighet kunne anta ble dekket innenfor rammen av gravferdshjelpen. Bidraget ble satt til de faktiske og nødvendige utgiftene som oversteg 20 prosent av gravferdshjelpen. Dette ble endret fra 1. januar 1980, da det ble tatt inn i loven en egen bestemmelse om dekning av utgifter til båretransport. Bestemmelsen gir dekning av utgifter til transport av båre innen riket og norske biland. Ved lovendring av 14. juni 1991 er det gitt hjemmel for fastsettelse av forskrift om dekning av utgifter til båretransport. Forskriften er gitt med virkning fra 1. juli 1991.

Fra 1. mai 1981 ble satsen for gravferdshjelpen løsrevet fra folketrygdens grunnbeløp. Den fastsettes nå av Stortinget. Stønaden ble fastsatt til 4 350 kroner (tilsvarende 25 prosent av grunnbeløpet) fra 1. mai 1981, og til 4 000 kroner fra 1. januar 1982. Den ble siden ikke endret, men et behovsprøvet tillegg ble innført i 1997.

Fra 1. mai 1997, ved ikrafttredelsen av ny folketrygdlov, ble fristen for framsetting av krav om stønad ved gravferd endret fra 3 år til 6 måneder. Se § 22‑13 andre ledd, jf. § 22‑10 første ledd bokstav b.

Fra 1. september 1997 ble det innført et behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden, med det mål å øke stønaden for personer med dårlig betalingsevne. Maksimal stønad til gravferd kunne etter dette utgjøre 12 000 kroner (ordinær gravferdsstønad 4 000 kroner + behovsprøvet tillegg 8 000 kroner). Det behovsprøvde tillegget reduseres med formue, eventuelle forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet og utbetalinger fra begravelseskasser o.l. Når avdøde var gift, ble det også foretatt prøving mot gjenlevende ektefelles inntekt, slik at det ikke ble gitt tillegg når gjenlevendes inntekt var over 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Forskrift til § 7‑2 med nærmere bestemmelser om behovsprøvet tillegg ble fastsatt 7. august 1997.

Fra 1. november 2000 ble det i revidert forskrift til § 7‑2 tatt inn en bestemmelse i § 7 om at tjenestepensjon som utbetales for måneden etter dødsmåneden skal gå til fradrag i behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden, på samme måte som formue og forsikringsbeløp. Det ble dessuten i § 5 i forskriften tatt inn en bestemmelse om at avdøde som var separert og hadde levet adskilt fra ektefellen i minst to år, skal anses som enslige i forhold til bestemmelsene i folketrygdloven § 7‑2 andre ledd. Jf. endret forskrift til § 7‑2 fastsatt 11. oktober 2000.

Fra 1. januar 2001 ble behovsprøvingen for tillegget til gravferdsstønaden mot gjenlevende ektefelles inntekt opphevet, og det ble samtidig innført et fribeløp tilsvarende det behovsprøvde tillegget for ektefellenes finansformue. Videre ble behovsprøvingen opphevet for avdøde under 18 år. Ny forskrift til § 7‑2 ble fastsatt 19. desember 2000.

Fra 1. januar 2002 ble satsen for behovsprøvet tillegg øket fra 8 000 kroner til 8 250 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2002. § 4 i forskriften til § 7‑2 ble endret. Ny forskrift til § 7‑4 ble fastsatt 26. oktober 2001 med virkning fra 1. januar 2002.

Fra 1. januar 2003 ble den ordinære gravferdsstønaden avviklet, og det ble innført en rent behovsprøvet ytelse der maksimal stønad ble fastsatt til 15 000 kroner. Behovsprøvingen når en gift person dør, ble samtidig lempet ved at fribeløpet for finansformue og forsikringsutbetalinger ble satt lik den fulle gravferdsstønaden, dvs. 15 000 kroner.

Samtidig ble reglene for stønad i forbindelse med at en kvinne nedkommer med flere dødfødte barn endret. Det ble innført en lik øvre grense for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler, uavhengig av antall barn i det dødfødte kullet.

Stønad til båretransport ble videreført, men egenandelen ble endret til 10 prosent av full stønad (1 500 kroner).

Endringene ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2003. Forskriftene til §§ 7‑2 og 7‑4 ble samtidig tilpasset lovendringene. Nye forskrifter ble fastsatt 12.desember 2002 med virkning fra 1. januar 2003.

Fra 1. januar 2004 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 15 000 kroner til 15 540 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 500 kroner til 1 554 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2005 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 15 540 kroner til 16 068 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2005. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 554 kroner til 1 607 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2006 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 16 068 kroner til 16 582 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 607 kroner til 1 658 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2007 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 16 582 kroner til 17 212 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2007. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 658 kroner til 1 721 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2008 ble maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 17 212 kroner til 17 952 kroner. Endringen ble gitt virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt økte egenandelen for båretransport fra 1 721 kroner til 1 795 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2009 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 17 952 kroner til 18 744 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2009. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 795 kroner til 1 874 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad).

Fra 1. januar 2010 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 18 744 kroner til 19 344 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 874 kroner til 1 934 kroner.

Fra 1. januar 2011 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 19 344 kroner til 19 944 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 934 kroner til 1 994 kroner.

Fra 1. januar 2012 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 19 944 kroner til 20 652 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 1 994 kroner til 2 065 kroner.

Fra 1. januar 2013 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 20 652 kroner til 21 336 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2013. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 2 065 kroner til 2 134 kroner.

Fra 1. januar 2014 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 21 336 kroner til 22 083 kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 2 134 kroner til 2 208 kroner.

Fra 1. januar 2015 videreføres maksimal sats for gravferdsstønad på 22 083 kroner. Egenandelen for båretransport er også uendret.

Fra 1. januar 2016 er maksimal sats for gravferdsstønad øket fra 22 083  kroner til 22 723  kroner. Endringen gis virkning for dødsfall inntruffet tidligst 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt øker egenandelen for båretransport fra 2 208  kroner til 2 272  kroner

1.2.2 Oversikt over lovendringer og forarbeider

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 12/02, 12/03, 5/04, 12/04, 12/05, 4/06, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 01/14, 2/15]

1.1. 1967			Lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12, kapittel 9 (Ot. prp. nr. 17 for 1965-66 kap. XI og Innst. O. VIII for 1965-66 kap. XI). Engangsstønad ved dødsfall 15 % av G, forhøyet til 40 % av G for gifte.
1.1.1970			Satsene økt til 20 % og 45 % av G.
8.3. 1973			Stønad ved gravlegging av dødfødte barn innført ved lov av 8. juni 1973 nr. 39 (Ot. prp. nr. 52 for 1972-73).
1.7.1974			Formell deling av ”gravferdshjelp” (20 % G for alle) og ”engangsstønad ved dødsfall” (25 % G i tillegg for gifte) innført ved lov av 14. juni 1974 nr. 45 (Ot. prp. nr. 51 for 1973-74).
1.1. 1978			Gravferdshjelpen gjort lik for alle med 25 % av G ved lov av 9. desember 1977 nr. 88 (Ot. prp. nr. 12 for 1977-78).
1.1. 1979			Dekning av utgifter til båretransport innført ved lov av 21. desember 1979 nr. 82 (Ot. prp. nr. 10 for 1979-80).
1.5.1981			Gravferdshjelpen løsrevet fra grunnbeløpet og fastsatt til 4 350 kroner (tilsvarende 25 % av grunnbeløpet pr. 1.1.1981) ved lov av 30. april 1981 nr. 12 (Ot. prp. nr. 42 for 1980-81).
1.1. 1982			Gravferdshjelpen fastsatt til 4 000 kroner fra 1.1.82 ved lov av 30. april 1981 nr. 12 (Ot. prp. nr. 42 for 1980-81).
1.1. 1989			Satsen for dekning av gravferdsutgifter for dødfødte barn gjort lik gravferdshjelpen. Innført ved lov 26. mai 1989 nr. 24 (Ot. prp. nr. 51 for 1988-89).
15.6.1990			Endring av dekningen av gravferdsutgifter for dødfødt barn slik at faktiske kostnader dekkes opp til satsen for gravferdshjelpen. Innført ved lov av 15. juni 1990 nr. 34 (Ot.prp. nr. 44 for 1989-90 og Innst.O. nr. 50 for 1989-90).
1.7. 1991			Forskrift om dekning av utgifter til båretransport med 20 km-grense innført ved lov av 14. juni 1991 nr. 31 (Ot. prp. nr. 41 for 1990-91).
1.5.1997			Ny lov om folketrygd trådte i kraft med lov av 28. februar 1997 nr. 19 (Ot. prp. nr. 29 for 1995-96). Stønad ved gravferd kapittel 7. Stønadens navn endret til gravferdsstønad.
1.9. 1997			Behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden med inntil 8 000 kroner innført ved lov av 6. juni 1997 nr. 36. (Ot. prp. nr. 32 for 1996-97 og Velferdsmeldingen St. meld. Nr. 35 for 1994-95).
1.11.2000			Tjenestepensjon utbetalt for måneden etter dødsfallet likestilles med formue ved behovsprøvingen av tillegg til gravferdsstønaden. Avdøde som har vært separert og levet atskilt fra ektefellen i minst to år, anses som enslige i forhold til reglene om behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden. Forskrift til § 7‑2 fastsatt 11. oktober 2000.
1.1.2001			Behovsprøving mot formue av tillegg til gravferdsstønaden opphevet for avdøde under 18 år. Prøving mot gjenlevendes inntekt opphevet. Fribeløp på 8 000 kroner innført for ektefellers finansformue. Lov av 21. desember 2000 nr. 125 (Ot.prp. nr. 9 for 2000-2001).
1.1.2002			Satsen for behovsprøvet tillegg ble øket fra 8 000 kroner til 8 250 kroner. § 4 i forskrift til § 7‑2 ble endret slik at avdøde som var separert ved dom eller bevilling på tidspunktet for dødsfallet anses som enslige i forhold til reglene om behovsprøvet tillegg til gravferden. Forskrift nr. 1 og nr.2 til § 7‑4 ble revidert og slått sammen til en forskrift fastsatt 26. oktober 2001.
1.1.2003			Ordinær gravferdsstønad ble avviklet. Det ble innført full behovsprøving av gravferdsstønaden og satsen for maksimal stønad ble øket til 15 000 kroner. Det ble innført en lik øvre grense for stønad for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler, uavhengig av antall dødfødte i kullet. Egenandelen ved båretransport ble satt til 10 prosent av full gravferdsstønad. Lov av 20. desember 2002nr. 111 (Ot.prp.nr.5 for 2002-2003). Forskriftene til §§ 7‑2 og 7‑4 ble revidert. Ny forskrift til § 7‑2 er fastsatt 12. desember 2002 og ny forskrift til § 7‑4 er fastsatt 12. desember 2002.
1.1.2004			Ved Stortingets vedtak av 10. desember 2003 ble satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 15 540 kroner med virkning fra 1. januar 2004. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 554 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt. (St.prp. nr. 1 for 2003-2004).
30.4.2004			Sosialdepartementet ga forskrift om endring i forskrift om dekning av utgifter til båretransport i Norge. Endringen gis virkning fra 30.4.2004 og innebærer at utgifter til båretransport i forbindelse med obduksjon dekkes også når obduksjonen er krevet av lege.
1.1.2005			Ved Stortingets vedtak av 17. desember 2004 ble satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 16 068 kroner med virkning fra 1. januar 2005. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 607 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (St.prp.nr.1 for 2004-2005).
1.1.2006			Ved Stortingets vedtak av 8. desember 2005 ble satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 16 582 kroner med virkning fra 1. januar 2006. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 658 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (St.prp.nr. 1 for 2005-2006).
1.1.2007			Ved Stortingets vedtak av 8. desember 2006 ble satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 17 212 kroner med virkning fra 1. januar 2007. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 721 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (St.prp.nr. 1 for 2006-2007).
1.1.2008			Ved Stortingets vedtak av 6. desember 2007 ble satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 17 952 kroner med virkning fra 1. januar 2008. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 795 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (St.prp.nr. 1 for 2007-2008).
1.1.2009			Ved Stortingets vedtak 5. desember 2008 ble satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 18 744 kroner med virkning fra 1. januar 2009. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 874 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (St..prp. nr. 1 for 2008-2009).
1.1.2010			Ved Stortingets vedtak 8. desember 2009 ble satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 19 344 kroner med virkning fra 1. januar 2010. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 934 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (Prop. 1 S for 2009-2010).
1.1.2011			Satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 19 944 kroner med virkning fra 1. januar 2011. Egenandelen ved båretransport ble øket til 1 944 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (Prop. 1 S for 2010-2011).
1.1.2012			Satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 20 652 kroner med virkning fra 1. januar 2012. Egenandelen ved båretransport ble øket til 2 065 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (Prop. 1 S for 2011-2012).
1.1.2013			Satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 21 336 kroner med virkning fra 1. januar 2013. Egenandelen ved båretransport ble øket til 2 134 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (Prop. 1 S for 2012-2013).
1.1.2014			1.1.2014 Satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 22 083 kroner med virkning fra 1. januar 2014. Egenandelen ved båretransport ble øket til 2 208 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (Prop. 1 S for 2013-2014).
1.1.2015			1.1.2015 Satsen for maksimal gravferdsstønad på 22 083 kroner videreføres. Egenandelen ved båretransport på 2 208 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) videreføres også  (Prop. 1 S for 2014-2015).
1.1.2016			1.1.2016 Satsen for maksimal gravferdsstønad øket til 22 723 kroner med virkning fra 1. januar 2016. Egenandelen ved båretransport ble øket til 2 272 kroner (10 % av maksimal gravferdsstønad) fra samme tidspunkt (Prop. 1 S for 2015-2016).

1.3 Situasjonen i dag

Det vanlige i dag er at de pårørende kjøper tjenester fra et begravelsesbyrå i forbindelse med de praktiske gjøremålene forbundet med begravelse. For å gjøre det lettere for kundene å få informasjon om prisene for begravelsestjenester har konkurransetilsynet den 13. april 1994 fastsatt forskrift om prisopplysning for gravferdstjenester. Forskriften er gitt med hjemmel i konkurranseloven. Forskriften trådte i kraft 2. mai 1994. Det sentrale i forskriften er at begravelsesbyråene pålegges plikt til å tilby en prisliste ved første henvendelse eller konsultasjon og at alle skal gis pristilbud før avtale om kjøp av gravferdstjenester inngås. Konkurransetilsynets forskrift med merknad vedlegges dette rundskrivet. Pristiltakslovens § 2 har bestemmelser om forbud mot urimelige priser og forretningsvilkår.

1.3.1 Antall dødsfall og antall stønadsmottakere i perioden 2009-2012:

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 4/06, 9/12, 01/14, 2/15]

År	Antall døde	Antall mottakere av gravferdsstønad	Antall mottakere av båretransport
2009	41 449	4 556	13 283
2010	41 499	4 376	13 583
2011	41 393	4 428	13 861
2012	41 992	4 255	14 137
2013	41 282	4 055	14 051

1.3.2 Utgifter

[Endret 3/99, 2/01, 9/02, 4/06, 9/12, 01/14, 2/15]

Folketrygdens utgifter til gravferdsstønad og båretransport har i årene 2003 til 2011 har vært slik (tallene er oppgitt i millioner kroner):

	2003	2005	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013
Behovsprøvd gravferdsstønad	72,9	70,2	62,9	64,9	71,4	72,3	75,6	74,5	72,3
Båretransport	31,1	39,3	49,5	55,3	66,7	75,7	82,7	88,4	95,8
SUM	104,0	109,5	112,4	120,2	138,1	148,0	158,3	162,9	168,1

2 Oversikt over reglene om stønad ved gravferd

2.1 Gravferdsstønad

[Endret 2/01, 12/02]

2.1.1 Vilkår

[Endret 4/06]

Gravferdsstønad er behovsprøvd og kan gis når et medlem i folketrygden dør. Stønadsretten omfatter alle medlemmer i folketrygden enten dødsfallet skjer i Norge eller i utlandet. Når det gjelder dødsfall i utlandet er det åpnet adgang til å gi særregler ved forskrift.

Gravferdsstønad kan også gis hvis medlemmets forsørgede ektefelle eller barn under 18 år dør under opphold i Norge, selv om avdøde ikke selv var medlem i folketrygden.

Det er et vilkår for rett til gravferdsstønad at gravlegging har funnet sted og at det er påløpt utgifter i forbindelse med denne.

Det kan også gis gravferdsstønad til dekning av faktiske utgifter til gravlegging av dødfødt barn. Det er ikke noe vilkår om minste svangerskapstid. Barnets mor må være medlem av folketrygden eller oppholde seg i Norge og være forsørget ektefelle eller barn av et medlem i folketrygden. Reglene gjelder også når barnets mor bor i et annet EØS-land og er familiemedlem (ektefelle) til et medlem i folketrygden.

2.1.2 Stønadens størrelse

[Endret 9/02, 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 4/06,1/07, 12/07, 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 1/16]

Gravferdsstønadens størrelse fastsettes av Stortinget, jf. § 7‑2 første ledd.

Maksimal gravferdsstønad utgjør 22 723 kroner.

2.1.3 Behovsprøving av gravferdsstønad

[Endret 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 4/06]

Formålet med gravferdsstønaden er å sikre at pårørende med lav betalingsevne kan gi avdøde en verdig begravelse.

Det er ulike vilkår for stønadsrett, avhengig av om avdøde er et barn eller er en enslig voksen person eller etterlater seg ektefelle, partner eller samboer som nevnt i folketrygdloven § 1‑5 tredje ledd.

• Når avdøde er barn under 18 år, gjøres det ikke fradrag for formue mv i gravferdsstønaden, jf § 7‑2 andre ledd. Det kreves imidlertid at det foreligger dokumenterte utgifter til gravferden. Gravferdsstønaden gis fullt ut etter faktiske utgifter begrenset oppad til full gravferdsstønad.
• Når avdøde er en voksen person, foretas det avkortning krone for krone i stønaden mot formue, forsikringsbeløp, tjenestepensjon for måneden etter dødsmåneden, utbetaling fra begravelseskasse og lignende.
• Når avdøde var gift, trekkes det før avkortningen fra et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad i summen av ektefellenes samlede finansformue, utbetalinger fra begravelseskasse mv.

Gravferdsstønaden skal ikke overstige de faktiske utgiftene til gravferd og gravmonument, jf. § 1 i forskriften til § 7‑2. Utgifter til minnestund kan ikke medregnes i utgiftsgrunnlaget. Det kreves dokumentasjon for utgiftene til gravferden, men utgifter til gravmonument kan legges til med et anslått beløp.

Dersom det ikke finner sted noen gravferd fordi avdøde er forsvunnet på sjøen el. lign, ytes det ikke gravferdsstønad.

Eksempler

[Endret 2/01, 9/02, 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14. 1/16]

Enslig avdød over 18 år

a)	Netto formue iflg. siste selvangivelse/likningsattest	2 000	kroner
	Forsikring utbetalt som følge av dødsfallet	0	“
	Tjenestepensjon for mnd etter dødsfallet	0
	Utbetaling fra begravelseskasse	0
	Sum formue mv.	2 000	kroner
	Gravferdsstønad
	22 723 kroner — formue mv. 2 000 =	20 723	“

Når utgiftene til gravferden (inkl. antatte utgifter til gravmonument) utgjør minst 22 083 kroner, utbetales hele den samlede gravferdsstønaden på 22 083 kroner. Det forutsettes at avdøde var enslig og ikke hadde formue, forsikring eller liknende.

b)	Netto formue iflg. siste selvangivelse/likningsattest	0	kroner
	Forsikring utbetalt som følge av dødsfallet	0	“
	Tjenestepensjon for mnd etter dødsfallet	5 500	“
	Utbetaling fra begravelseskasse	1 000	“
	Sum formue mv.	6 500	kroner
	Gravferdsstønad
	22  723kroner — formue mv. 6 500 =	16 223	”

Gift avdød over 18 år

c)	Ektefellenes samlede finansformue iflg. siste selvangivelse/likningsattest	21 000	kroner
	Forsikring utbetalt som følge av dødsfallet	0	“
	Tjenestepensjon for mnd etter dødsfallet	0	“
	Utbetaling fra begravelseskasse	2 500	“
	Sum	23 500	kroner
	Fribeløp	22 723	”
	Sum formue mv. som er fradragsgrunnlag	777	kroner
	Gravferdsstønad
	22 723 — formue mv. 777 =	21 946	“
d)	Ektefellenes samlede finansformue iflg. siste selvangivelse/likningsattest	22 723	kroner
	Forsikring utbetalt som følge av dødsfallet	0	“
	Tjenestepensjon for mnd etter dødsfallet	0	“
	Utbetaling fra begravelseskasse	0	“
	Sum	22 723	kroner
	Fribeløp	22 083	“
	Sum formue mv. som er fradragsgrunnlag	0	kroner
	Gravferdsstønad
	22 723 — formue mv. 0 =	22 723	“

2.2 Stønad til båretransport

2.2.1 Vilkår

a. Avdøde må ha vært medlem i folketrygden ved dødsfallet.

b. Dødsfallet må ha funnet sted i Norge.

c. Transporten må skje innenfor Norges grenser.

d. Dekningen begrenses til transportutgiftene til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert eventuell transport til og fra nærmeste krematorium.

e. Transportavstanden fra dødssted til gravplass må overstige 20 kilometer. Det kan gjøres unntak etter bestemmelser i forskrift når det er lang avstand mellom dødssted og nærmeste begravelsesbyrå. Det samme gjelder når det må anvendes ferge og det blir lang ventetid eller ferge må leies.

f. Transportutgiftene må være nødvendige

2.2.2 Fastsettelse av stønaden

[Endret 12/02, 12/03, 12/04, 12/05,1/07, 12/07, 12/08, 1/10, 9/12, 12/12, 1/14, 1/16]

a) Bare nødvendige transportutgifter dekkes. Det vil si at dekningen begrenses til kostnadene ved rimeligste naturlige transportmåte (tog, fly, bårebil mv.) og rimeligste naturlige transportvei.

b) Utgiftene dekkes bare i den utstrekning de overstiger 10 % av full gravferdsstønad. Det vil i praksis si at det regnes med en egenandel på 2 272 kroner.

2.2.3 Båretransport i forbindelse med obduksjon

[Endret 5/04, 4/06]

Utgifter til transport av båre ved obduksjon dekkes av folketrygden etter forskrift til § 7‑3 når lege har krevet obduksjon. Det samme gjelder når NAV har krevet obduksjon.

Når politi- og lensmannsetaten har krevet obduksjon, dekkes utgiftene til transport til og fra obduksjonsstedet av denne etaten.

2.2.4 Testamentering av legeme

[Endret 12/02]

Transport av båre når avdøde har testamentert sitt legeme til et universitet, dekkes av vedkommende universitet. Dette gjelder transport til og fra universitetet.

2.3 Stønad ved dødsfall utenfor Norge

Lovens § 7-4 gir departementet hjemmel til å gi forskrift om dekning av utgifter ved dødsfall utenfor Norge.

Det er gitt forskrift om dekning av utgifter til gravferd og båretransport for en begrenset gruppe medlemmer som dør utenfor riket. Dekningen omfatter alle former for utgifter ved dødsfall, også utgifter til båretransport fra utlandet til Norge.

2.3.1 Båretransport fra et nordisk land

[Endret 4/06]

Utgifter til båretransport dekkes etter § 3 i forskrift fastsatt med hjemmel i folketrygdlovens § 7‑4 når et medlem i folketrygden dør under midlertidig opphold i et av de andre nordiske land.

2.4 Stønad ved dødsfall som skyldes yrkesskade

[Endret 4/06]

Når dødsfallet skyldes yrkesskade dekkes utgifter til båretransport frem til avdødes bosted, selv om dødsfallet skjer i utlandet, og selv om bostedet er i utlandet. Det er gitt bestemmelser om dette i § 7‑5.

3 Forholdet til andre land

[Endret 2/01, 9/12]

EØS-avtalens trygderegler omfatter stønad ved gravferd. Bestemmelsene er slik at gravferdsstønad utbetales når en person som har tilknytning til folketrygden eller er medlem i folketrygden dør. Det ytes imidlertid ikke dekning av utgifter til båretransport utenfor Norge, idet slik stønad er definert som “naturalytelser” på lik linje med syketransport. Slike utgifter skal da dekkes etter oppholdslandets regler. Se nærmere om EØS-reglene i EØS-rundskrivet Hovednr. 45, kapittel 7.

De øvrige trygdeavtaler vi har gir ingen særretter når det gjelder gravferdsstønad og båretransport, bortsett fra trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia. Denne trygdeavtalen likestiller dødsfall i Storbritannia med dødsfall i Norge når det gjelder reglene om dekning av utgifter til båretransport etter folketrygdloven § 7‑3. Det medfører at dersom et medlem i folketrygden dør under opphold i Storbritannia, dekkes utgiftene til hjemtransport av båren.