Brikkevevtips for begynnere

Her er en liten  introduksjon til hvordan komme igang med brikkeveving, samt et par nyttige tips å tenke på undervegs.

Brikkene
Skriv bokstaver på hullene (start øverst til venstre og gå med klokka) og marker kanten av brikken på hjørne A. Mange liker også å nummerere brikkene sine.
Lag mønster
  • Bruk et rutepapir og marker fire rader nedover med A, B, C, D, Bilde: Tomt rutenett for mønstertegning
    som tilsvarer hullene på hver brikke. Merk kolonnene til høyre for kolonnen med ABCD med nummer, som tilsvarer antall brikker du vil jobbe med. Det er vanligst å bruke 6 eller flere brikker, men det er også mulig å bruke færre. Mange brikker gir større mulighet til variasjon i mønster. Odde antall kort kan gi en annen effekt enn partall antall kort.
  • Tegn mønsteret i rutene bilde: Eksempler på enkle mønstre. og bestem deg for om du vil at mønsteret skal repeteres hele vegen, eller om du vil speilvende det. Til høyre ser du to eksempler som er henholdsvis repetert fremover (8 vridninger frem) og speilet (4 vridninger frem og 4 tilbake).
  • Eksperimenter med ulike farger, mønstre og repetisjons/speilingsintervall.
  • Det blir vanligvist finest om man har (minst) en ensfarget kolonne ytterst på hver side, da denne kolonnen blir kanten på det ferdige båndet.
Klipp trådene til renningen like lange.
  • Hvor mange tråder i hvilken farge finner du ved å telle antall ruter med den gitte fargen i grunnmønsteret ditt (dvs de fire radene A-D). I eksempelet over er det 4 grønne og 20 hvite tråder i de to til venstre og 6 grønne og 18 hvite tråder i de to til høyre.
  • Bestem deg for ca lengde på veven. Veven blir litt kortere enn trådenes opprinnelige lengde. Hvor mye kortere varierer fra vever til vever og garn til garn.
  • Er du fersk og utålmodig bør du ikke starte med for lange bånd. Tråder har en tendens til å floke seg, noe som kan skape frustrasjon og garantert gir deg merarbeid. 1 1/2 – 2 m er f.eks. ok å jobbe med til å begynne med. Det kan likevel bli mange floker.
Tre veven!
Her er det mange ulike måter å gjøre det på, og det kan virke som om hver vever har sin egen metode. Jeg gjør litt forskjellig avhengig av hvor jeg er, men felles er at jeg knyter sammen trådene i den ene enden før jeg trer kortene, legger de ferdig tredde brikkene på bordet og bruker en kiltnål/maskenål gjennom A-hullet for å være sikker på at rekkefølgen på kortene holder seg riktig og for å ha kontroll på hvordan kortene ligger i bunken.
Bilde: Maskeeffekt og snoddeffekt.
Det er ikke bare hvor mange ganger et kort vris frem/bak som påvirker mønsteret – også om det er tredd fra høyre eller venstre har noe å si. Husk bare at alle  trådene i samme brikke må tres fra samme side.
Veven vil få ulikt resultat i tekstur og mønster når et kort, satt på høykant og sett ovenfra, er tredd fra høyre (S) eller venstre (Z). Dette skyldes at snoren som dannes når de fire trådene som er tredd gjennom kortet tvinnes vil få en Z(/)- eller S(\)-tvinn. Hvilken av dem avhenger også av hvordan man vrir kortene:

Vridning S-tredd kort (\ sett ovenfra) Z-tredd kort (/ sett ovenfra)
Fra deg Z-tvunnet snor (///) S-tvunnet snor (\\\)
Mot deg S-tvunnet snor(\\\) Z-tvunnet snor (///)

Noen markerer hver sin side av brikken med en S og en Z (evt  H og V for å huske om brikken skal tres fra høyre eller venstre). For helt enkle mønstre må man ikke gjøre dette, men når man begynner med virkelig avanserte ting er det strengt nødvendig å holde rede på hvilke man har som S- og Z-brikker, og om man skal ha S- eller Z-vridning i snorene.

  • Alle brikkene tredd fra samme side gir en slik struktur i veven: ////// eller \\\\\\, og kalles “snoddeffekt”. Ulempen er at båndet har lett for å vri seg som en spiral når det blir ferdig.
  • Den venstre halvpart av brikkene tredd fra venstre og høyre side blir slik: ///\\\ Denne kan være en fordel om man har mønstre hvor man ønsker en “uavbrutt” linje i mønsteret (som f.eks. ved “kryss og diamanter”, dvs mønster med “X, O og <”). Denne måten gir en distinkt vrang-side på det ferdige båndet.
  • Annenhver brikke fra høyre og venstre gir Bilde: Effekt ved å snu retningen på kortene når de er tredd med maskeeffekt eller snoddeffekt. et “fiskebeinsmønster”, /\/\/\, som kan ligne strikkede masker, noe som er unikt når det gjelder ulike vevteknikker. Effekten av dette fiskebeinsmønsteret kalles for “maskeeffekt”. Dette gir ofte et bånd som kan brukes med begge sider ut.
  • Legg merke til hvordan også trådretningen vil endre seg når mønsteret speilvendes.
bilde: Eksempel på samme mønster med ulik treingBildet viser eksempler på hvordan samme mønster kan bli seende ut med ulike måter å tre brikkene på.
< og > er en måte å anvise at brikken er tredd fra henholdsvis høyre og venstre side. I de to mønstrene lengst til venstre (de to nederste variantene) er brikkene tredd fra annenhver side, men motsatt. I de to midterste mønstrene er halve brikkebunken tredd fra høyre og den andre fra venstre. Lengst til høyre og øverst i båndet er alle brikkene tredd fra samme side.
Bilde: Ulike mønstre med samme treing.Bildet viser for- og bakside av et bånd med et veldig enkelt mønster hvor halvparten av kortene er tredd fra venstre og halvparten fra høyre side. Forskjellen på båndet øverst til venstre og nederst til høyre er at øverst til venstre er halve bunken tredd fra samme side, mens nederst til høyre er annethvert kort tredd fra hver sin side. I tillegg er det demonstrert ulike variasjoner i mønsteret ved at kortene er vridd ulike antall ganger. Fra venstre mot høyre: 20 fram og 20 bak, 2x 4 frem og 4 bak, 2x 5 frem og 5 bak, 8 frem, 5 bak og 17 frem.
  • Når alle brikkene er riktig tredd skal alle A-hull ligge mot hverandre, alle B-hull osv.. og alle brikkene skal ligge med samme side opp.
  • Bruk en stor sikkerhetsnål (dvs “kiltnål”) til å holde brikkene sammen (f.eks. gjennom alle A-hull) og i riktig rekkefølge når du spenner opp veven. Om du har unngått å stikke nåla i garnet når den er tredd gjennom hullene kan alle brikkene fritt flyttes frem og tilbake mens nåla er i.

De fleste feilene som gir feil mønster på båndet skjer under treingen. Vær ikke redd for å begynne om igjen om det viser seg å bli fullstendig feil (på både rett og vrang-side).

Før du vever
  • Løs ut alle floker fra renningstrådene og samle dem i et egnet system.
    Det er flere måter å gjøre dette på. Ett eksempel er dette:

Sett brikkene helt opp mot den enden av trådene som er knytet sammen og festet til et fast punkt. Få en venn til å hjelpe deg med å holde trådene sånn noen lunde stramt mens du går og løser ut floker. Dra gjerne brikkene over hele renningen et par ganger for å ta ut floker og løsne trådene fra hverandre (ullgarn kan f.eks. ha en tendens til å tove seg) for å være sikker på at flokene er ute og at en får til å holde et så likt spenn som mulig på alle tråder.. Vær dog forsiktig når du nærmer deg de løse endene slik at ingen tråder lurer seg ut av brikkene (det er mer eller mindre alltid en eller to tråder som er kortere enn alle de andre..)
Lag tråddukker eller fingerhekle all renningen sammen (obs, kan gi ulik trådspenning), knyt sammen renningen i bunter (kan også gi ulik trådspenning om man ikke knyter hardt nok fordi man ikke får nok friksjon mellom trådene) eller rull den på en pinne eller lignende som du tar opp fra undervegs når du vever (kan ha lett for å gå opp om du ikke har noe som vil stoppe den i å gjøre det).

  • Spenn opp veven

Fest en ende i beltet ditt (enten med en tråd eller en ekstra sikkerhetsnål, eller båndvevfeste om du har). Den andre enden festes til et bordbein/stolbein/dørklink eller tilsvarende (evt surr den rundt stortåa di og strekk ut foten) slik at veven holdes passe stram. Etter som du vever og den “ferdige” enden av båndet blir lengre, armene knapt lange nok og ryggen bare må rettes opp kan du trekke veven til deg ved å dra inn på den ferdig enden. Husk å “gi etter” tilsvarende mye som du har strammet inn i den andre enden dersom du ikke sitter med med full lengde ute på garnet.

Har du mulighet til det og ikke vil ha frihet til å ta med veven over alt, kan den også festes til en bordkant eller lignende med små tretvinger. Alternativt kan man lage seg en liten vevstol eller et vevbrett.

  • Innslaget

Innslaget er en passe lang tråd som skal gå frem og tilbake gjennom renningen. Den er enten i samme farge som de ytterste kolonnene/brikkene eller en annen farge. Bruker du en annen farge enn de ytterste kolonnene gir den en fin effekt på siden av
båndet.

Når du vever
Her er noen gode tips hvis du er helt fersk:

  • Husk å kjøre innslaget (tråden som går på tvers) mellom de to øverste og nederste trådene for hver gang du vrir.
  • Innslaget bør være jevnt stramt slik at båndet får en jevn bredde.

Legg det inn litt løst, vri brikkene og stram det deretter jevnt til. Hvis du lager lange bånd kan det være lurt å merke et punkt på båndet der du mener at det har passe bredde, f.eks. med en hårnål eller lignende. Siden kan du sjekke bredden på arbeidsstedet opp mot “malen” ved merket. Dette er spesielt nyttig etter pauser eller når du tar opp et halvferdig bånd etter noen dager.

  • Vri alle brikkene samtidig (senere kan du utvide reportoaret til å vri ulike brikker ulikt for mer kompliserte mønstre).

Det merkede hjørnet på alle brikkene vil hjelpe deg til å se at alle brikkene vris likt og du vil lettere kunne se at mønsteret blir som planlagt. Hvis noen av brikkene endrer posisjon uten at du bevisst gjør noe for det vil ikke mønsteret bli som først tenkt, og det merkede hjørnet kan hjelpe deg å oppdage slike feil.

Det kan også være lurt å legge til seg en vane med å konsekvent

  • starte med å vri brikkene mot eller fra.

Om du er konsekvent i starten når du får inn teknikken, vil det bli lettere når du senere blir mer avansert og vrir de ulike brikkene i ulike retninger.

Er brikkene markert A-D med klokka må du begynne å vri kortene mot deg om mønsteret skal komme i rekkefølge (ellers blir det D-A).

  • Jevnt lange mønstre

får du når du tetter/strammer veven jevnt mot deg når du vever. Hvis ikke vil de få forskjellig lengde og se rotete ut. Bruk gjerne en blyant, linjal eller skyttel til å tette det om du ikke har et eget vevsverd.

Det er mulig å rette opp feil ved å “veve seg tilbake” til dit feilen oppstod ved å snu dreieretningen og så føre innslagstråden motsatt.
Når du tar en vevepause.
Unngå at brikkene vrir seg eller bytter plass når du har en pause i veven ved å bruke en stor sikkerhetsnål eller lignende som du fester gjennom hullet i samme hjørne i alle brikkene. Bruker du 2 sikkerhetsnåler gjennom 2 hull er det ennå mer sikret. Om man strammer innslag og drar brikkene tett inn til den ferdige delen av veven når man tar seg en vevepause er det også lettere å unngå krøll og at trådene “sklir ut”.

Og til slutt:
Forhåpentligvis er dette godt nok til å sette deg i gang med vevingen rent praktisk.
Jeg har selvfølgelig også mange flere andre tips å komme med, men da må vi nok møtes fjes til fjes over veven – for eksempel på kurs eller på et marked.. ;-)

Ellers vil jeg takke Eva Hov og Trude Johansen for god inspirasjon, alle kurselever som har gitt meg gode tilbakemeldinger, og ikke minst min gode venn Robert Nydahl, som ga meg Peter Collingwoods bok om brikkeveving.

© 2010-2017 Bilder og tekst: A. M. Raaness.

English summary
This is a short introduction to tablet weaving/card weaving. I have no intention of translating it. There are plenty of introductions in English elsewhere.

6 Responses to Brikkevevtips for begynnere

  1. Bessy says:

    Hei! Jeg har nylig gjenopptatt brikkeveving, og siden din har vært til veldig stor hjelp for meg. Takk for det! Jeg bare lurer på hvordan du gjør det når du endrer dreieretning på brikkene, for å få det så pent? :-)

    • raaness says:

      Hei Bessy. Det er hyggelig å høre at siden har vært til hjelp for deg.

      Min erfaring er at det er flere ting som påvirker hvordan båndet blir akkurat der man snur når man vrir alle kortene samtidig:
      - Mønsteret virker litt lengre i det man snur, men det kan man motvirke ved å slå inn litt ekstra.
      - Bredden på båndet. Det er lett å stramma innslaget for mye idet du snur brikkene, så vær obs på at du ikke strammer for mye til å begynne med og trekk heller inn litt ekstra rett før du skal legge innslaget tilbake gjennom skillen.
      - Ytterkantene kan bli ujevne når man vrir frem og tilbake. Dette løser du best ved å ikke vri kantbrikkene frem og tilbake på samme måte som de andre, men la de fortsette samme vei i et lengre strekk.

      Håper dette er til nytte for deg.

  2. Ruth H Hansen says:

    Hei, takk for veldig forståelig innføring. Jeg vever alt mulig annet, men brikkevev har ikke gått så bra. Nå gikk det som en drøm!
    Ruth

  3. Synnøve says:

    Takk for mange nyttige råd og fin side! Jeg vil prøve meg på en vippe, men lurer bare på hvor lang innslagstråden skal være. Må man regne ut hvor mye man trenger, og så surre det på skyttelen? Eller kan man skjøte underveis hvis innslagstråden tar slutt? Hvordan gjør man isåfall det?

    • raaness says:

      Takk for det.
      Det er mulig å beregne hvor lang innslagstråd man trenger, men det er vanligere å skjøte undervegs. En måte å gjøre det på er å legge innslagstråden (ny og gammel) dobbel på et par runder og så bare fortsette med den nye.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>