Kappløpet Waterdeep - Shadowdale II

I Den Store Mors Hus er det mange rom...

Det var sent på ettermiddagen da vi kom frem. Vi ble mottatt på det hjerteligste av abbeden som var en rund og trivelig fyr ved navn Nayal. Med seg hadde han en munk med et usedvanlig grettent ansiktsuttrykk. I følge abbed Nayal var dette fordi han hadde avlagt et alvorlighetsløfte. Vi fikk beskjed om at de skulle ha en større fest den kvelden for å feire en usedvanlig god avling. Det sier seg vel selv at vi ikke takket nei til å delta. Ikke minst Mosammah var i ekstase, og da beskjeden kom at maten var klar, så vi bare i hælene på ham i det han forsvant ut døra.

Gjestebudet var overveldende. Enorme mengder av mat og drikke så langt øyet kunne se. Ikke noen bombe tatt i betraktning av at dette klosteret er sagnomsust over halve Faerun for sine produkter. Vi tok det likevel med ro, siden vi kunne risikere å bli angrepet om natten. Det vil si... Alle unntatt Mosammah tok det med ro. Marco var uvanlig stille og gikk tidlig til sengs. Han virket litt småsyk. De mer paranoide av oss undret seg over hva slags ugagn han nå skulle stelle i stand.

Alt var stille og rolig da vi køyet og alle så fram til en god natts søvn i ordentlige senger. Igjen bortsett fra Mosammah, som som vanlig sov i stallen.

Vi kom gradvis til bevissthet og merket vagt at noen slo løs på oss med klubber. Alt gikk fryktelig sakte. Hadde det ikke vært for at Marco trådte til med litt magi, så hadde vi vært meget ille ute. Etterhvert som vi kom til bevissthet og fikk motgift ble ting noe klarere: Munkene ville oss til livs, og ved nærmere ettersyn så viste de seg å være noe helt annet enn Chauntea-tilbedere. Alle unntatt to ble permanent uskadeliggjorte, og litt etter fant vi resten av Svartmunkene. Vi klarte å 'uskadeliggjøre' dem også.

Etter litt (relativt hardhendt) forhør av de to gjenlevende, fikk vi vite hvor det var blitt av de munkene som egentlig holdt til der (de var i kjelleren), og hvorfor de hadde gått løs på oss. Noen hadde kontaktet abbeden/lederen deres og tilbydd ham en 'donasjon' på 20.000 gull dersom de ekspederte oss. Og tok til fange en herre ved navn Volotamp Geddarm aka Marco Volo...

Vi fikk berget Chauntea-munkene og det var tid for en alvorsprat med Marco. Da kom det frem at han hadde jukset Volotamp Geddarm i kortspill! En ganske fiffig hevn, det av Volo. Spre ryktet om sitt 'alter ego' Marco Volo, slik at de som er ute etter Volo kan avspores med Marco...

Marco virket egentlig ganske 'flat' etter denne hendelsen. Bajasfaktoren var omtrent helt borte, og han virket mere voksen på en måte.

Vi fikk med oss et introduksjons- og anbefalingsbrev fra abbeden i tilfelle vi trengte å søke tilflukt hos andre Chauntea-tilbedere. De ble også advart mot eventuelle forfølgere på jakt etter oss. turen gikk videre sør-østover langs Reaching Woods.

Logg 1 Faerun-kampanjen Logg 3