Ragnhild Gulbrandsens hjemmeside - Saker

15. Mai 2005

Snille piker vinner ikke

Etter at vi ikke har imponert så langt i sesongen, bestemte jeg meg foran kampen mot Klepp at jeg skulle telle antall frispark vi pådro oss. Det fordi, det etter min mening har vœrt alt for tamt ute på banen i de foregående kampene. Det viste seg at mistanken min var berettighet, det tok 17 minutter før vi laget det første frisparket, og tilsammen i 1. omgang lagde vi 5. 2 av dem var i tillegg feilaktig idømt. Nå skal det sies at jeg fulgte kampen fra bilen, med feber i kroppen, men jeg tror ikke jeg gikk glipp av noen.
Uansett er ikke poenget mitt at vi skal bli et griselag som går på banen for å skade motstanderne, men jeg synes at obsevasjonen min viser at vi for tiden ikke har den rette gnisten/tenningen når vi spiller kamper. Alle som har spilt fotball, vet at man som regel går ut litt hardt i starten av en kamp, man vil sette seg i respekt. Jeg tviler sterkt på at Klepp ble sœrlig skremt av det vi viste i kampen mot dem, snarere tvert i mot. De merket at de vant flest dueller, og hadde det ikke vœrt for at vi har en god keeper og et solid forsvar hadde vi tapt.
Toppserien i år er så jevn at 80 % innsats holder ikke. Vi bør begynne å innse at vi kan ikke flyte på bedre ferdigheter lenger. Vi så tendense i fjor også, og da ble vi forbigått av Røa. Heldigvis er det fortsatt er mange kamper igjen, og vi har fortsatt mulighet til å gjøre noe med dette, men da bør vi begynne å vise litt tœl, og slutte å vœre så forbasket snille på banen. Snille piker vinner ikke fotballkamper!!

So long, Rags

Postet av ragnhild kl. 12:10 | Kommentarer (0)

4. Mars 2005

Minner

I morgen reiser landslaget til Algarve. Bortsett fra diverse sluttspill er det den desidert beste samlingen vi er med på i løpet av fotballåret. Derfor føles det ekstra bittert å sitte hjemme. Egentlig var jeg forberedt på det, siden vi etterhvert trodde at det var bakre korsbånd som var røket. Planen var at jeg skulle vœre hjemme å trene, og forhåpentligvis vœre klar til semifinalene i april, men den gang ei. Med røket fremre korsbånd er sesongen spolert, og er jeg riktig uheldig, resten av karrieren også.

Akkurat nå er det mange tanker som svirrer gjennom hodet, men de fleste av dem er minner om de mange gode opplevelsene jeg har hatt på banen. Som de store anledningene med landslaget og Ørn, med bl.a OL-gull og cupmesterskap til de mer hverdagslige situasjonene på trening, hvor noen kommer med en morsom kommentar eller gjør noe annet gøy. Alle de tingene som gjør fotball så utrolig artig.

Jeg vet av erfaring at det vil komme mange tunge stunder framover, og da er det viktig å ha disse minnene, for uansett hvor langt nede jeg er, gir alle de gode minnene meg smilet tilbake. Og med dem kommer også motivasjonen til å fortsette også. Jeg skal i hvertfall gjøre det jeg kan for å komme tilbake, så for tiden vise om det er nok. For jeg skal tross alt ha dette kneet i mange år, og blir jeg like gammel som resten av kvinnene har tendens til å bli i min familie, snakker vi plutselig om minst 60 år, og å gå rundt i 60 år som “invalid” er jeg ikke interressert i.

Ellers, mens jeg venter på operasjon og fortsatt har et ganske funksjonelt kne, har jeg kjøpt meg skikkelige trimski, så dersom noen observer en anpusten skiløper med en litt ymse skøyteteknikk i trønderske skoger kan det vœre undertegnede.
Se opp Marit Bjørgen!!!

Hilsen Ragnhild

Postet av ragnhild kl. 15:57 | Kommentarer (1)

7. Februar 2005

Kjedelig!!!

Uka før vi reiste til La Manga i januar fikk jeg en vridning i kneet. Selv om jeg fikk litt panikk med en gang, og så for meg flere måneder på ergometersykkel, viste det seg å ikke vœre så ille. Likevel har jeg nå fått beskjed om å holde meg unna kunstgresset til det blir helt bra.

Det betyr at jeg like godt kunne ha slått opp telt utenfor Impuls Treningsenter, for bruker mye tid der om dagen. Heldigvis har jeg ingen problemer med å løpe rett fram, så holder meg langt unna sykkelen. Likevel blir treningsdagen litt kjedelig, når eneste variasjon er om det er 4-minuttere, 17/13 eller langkjøring som står på programmet, men tross alt, alt er bedre enn å sykle!!

Ellers reiser vi til Danmark til helgen. Veldig viktig for oss å spille mot utenlandske lag, slik at vi er best mulig rustet når vi spiller semi mot Turbine Potsdam 9. april.

vi snakkes,

klemz Ragnhild

Postet av ragnhild kl. 21:08 | Kommentarer (2)

17. Januar 2005

Sesongoppkjøring

Endelig er vi i gang med oppkjøringa. Etter en måned med lite fellestreninger, er det godt å møte de andre jentene og starte blodslitet som skal gi oss trofeer i sesongen 2005. Vi som har vært med en stund under Trond, vet hva som møter oss i januar. Det er knallharde treninger, gjerne krydret med litt doggiser mot slutten. Et lite helvete når det står på, men godt når det er unnagjort, og ikke minst, så verdt det når vi scorer seiersmålet mot Røa i det 90. minutt i seriefinalen til høsten.

Av Trondheims-Ørns A-spillere tror jeg ikke det noen som sluntrer unna egentreningene i periodene vi har fri. Den ene grunnen er at da får vi svi så vannvittig når kjøret nevnt ovenfor starter. En annen grunn er at vi vil være best, og slik som nivået i Toppserien er nå, nytter det ikke med lengre perioder uten trening.

Jeg er litt usikker på om jeg ble sjokkert eller ikke da jeg leste om Steffen Iversen som måtte melde forfall til landslagsamling fordi han ikke hadde trent i juleferien! Hvis noen av spillerne på damelandslaget hadde meldt forfall på bakgrunn av at man ikke hadde trent, er jeg sikker på at det hadde gått lang tid til neste gang hun hadde blitt innkalt, men poenget er at noe slikt vil aldri skje. Selv om vi ikke mottar millionbeløp for å bruke dagene våre til å spille playstation og poker, innehar vi en viss stolthet for det vi gjør. Vi vil at folk skal få øynene opp for oss, og gode prestasjoner, både på klubblag og landslag kan hjelpe til med det. Klarer vi å komme oss til finalen i E-cupen, må vi klare å sette Rosenborg i skyggen, i hvertfall for en dag.

Raymon Kvisvik har vel aldri vært kjent som noen treningsnarkoman, men denne jula hadde han både vært ute på joggeturer og trent litt fotball med et lokalt 3.divisjonslag. Med en slik formidabel egeninnsats, er det jo bare rett og rimelig at han blir belønnet med landslagsuttak. Det hadde blitt store tropper når landslagstrenerne på jente- og damelandslagene skulle tatt ut spillere på bakgrunn av treningsinnsats i feriene...

Postet av ragnhild kl. 15:23 | Kommentarer (0)