Brikkevevde bånd fra Midt-Norge

Sist oppdatert: 15. mai 2017
© A. M. Raaness

Det finnes ikke mange dokumenterte funn av brikkevevde bånd fra Midt-Norge, men her er en liten oversikt over det jeg har klart å finne så langt.

Romersk jernalder:
Funn fra Midt-Norge

  • Foss, Horg, Melhus. T16364. Avtrykk av brikkevevd bånd rustet fast på et sverdskjede. 6 brikker/0,5 cm. [1] Vevskje. Bilde på Universitetsmuseenes fotoportal
  • Gjeite, Frol, Levanger. T465-79. Fragmenter av et bredt stripete flerfarget brikkevevd bånd, hvor det største fragmentet er 9,5×5,5 cm. Båndet er brukt som både dekor og jarekant på et stoff. Det sitter på et hjørne av et tekstilfragment som er antatt å være en del av en praktkappe. Hougen (1935) beskriver fargene som grønt, rødlig brun (rødt?) og lys gulbrun (gul?). Det har vært fire ensfargede tråder i hver parvist motstilte brikke og mønsteret er ensfargede parallelle striper. Bredden på hele båndet er ikke bevart noen steder, men det er brukt minst 123 brikker, med en tetthet på 20 brikker/cm. På det bredeste partiet som er bevart finner man to brikker tredd med grønt, deretter 60 brikker i rødt, så fem ganger regelmessig veksling av sju gule, to grønne og to røde snorer og ytterst seks gule snorer. På den andre siden av hjørnet viser det bredeste partiet to grønne, 45 røde, ti gule, to røde og seks gule snorer (i alt 64 brikker).[1], [2]

Folkevandringstid:

  • Sem, Grong. T19628. Hektespenne med tekstilrester. Brikkevevd bord med bronseknapper og svake rester av brosjering med uspunne glatte fibre som er sydd på et kypertvevd stoff.[1].
  • Veiem, Grong. T19624. En rekke fragmenter av border og bånd i forbindelse med forgylte knapper og hektespenner.[1]Detaljer på noen av båndene er laget med hestehår[3a], andre er mønstervevde. Tettheten er generelt sett 12 til 13 brikker pr cm. Bilder finnes på Universitetsmuseenes fotoportal.

Ingen registrerte funn av brikkevev fra merovingertiden fra Midt-Norge.

Vikingtid:

  • Liabø, Uthaug, Ørlandet. T16402. Ikke funn av bånd, men vevsverd og vevbrikker. [1]
  • Klinga, Namsos. T10649. Rester av tilsynelatende brikkevevd bånd i 2-hullsteknikk. 14 brikker/1 cm. [1]
  • Værnes, Stjørdal. Totrådig kant sydd på et stoff. Tolket til å være brikkevevd og å ha både dekorativ og praktisk funksjon som slitekant. [4],[5]

Middelalder:

  • Trondheim. N89028. Brosjert bånd fra tidlig 1000-tallet. [6] Det 3,5 cm lange og 0,9 cm brede fragmentet er vevd i silketråd med 23 brikker. Mønsteret er repetitivt med hakekors og små bokser og brosjert med gullspunnet innslag. Det er diskret utstilt i Suhm-huset. Bilde av dette båndet finnes i SPOR nr 2, 1997 s. 30. Mønsteret finnes hos Spies (2000).
  • Trondheim. N52710. Brosjert bånd datert til perioden 1150-1175 og ble funnet under utgravninger på folkebibliotekstomta. Bunnveven er parvist motstilte brikker tredd med tofarget silke. Brokaden er spunnet gull. [6] Båndet er beskrevet som “Gullbrodert bånd” i vitenskapsmuseets databaser og det ligger utstilt i Suhm-huset. Bilde finnes i Universitetsmuseenes fotoportal.
  • Trondheim. T1853. Brosjert bånd fra 1100-1200-tallet funnet i en biskopgrav. Båndet er 27 cm langt og 1,7 cm bredt. Det er laget med 41 brikker, hvorav 25 i mønsterområdet og 9 i hver av kantene. Grunnveven er satt opp i muligens opprinnelig blå, men nå brun, silke med parvist motstilte kort. Brosjeringen er utført med spunnet kobbertråd rundt en kjerne av silke. [6], [7]. Mønsteret er repetert vekslende S- og Andreaskors og finnes i Spies (2000). Bilde av dette båndet finnes i “Brikkevevde bånd -i Norge”.

Kjenner du til flere relevante arkeologiske funn, send meg gjerne referanser slik at listen kan bli mer komplett.

Kilder:

  1. Bender Jørgensen, Lise: Forhistoriske Textiler i Skandinavien, Nordiske Fortidsminder, Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab, København 1986, ISBN 87 87483 46 7. Kan bestilles fra museumsbutikken til Nasjonalmuseet i København.
  2. Hougen, Bjørn (1935): Snartemofunnene: studier i folkevandringstidens ornamentikk og tekstilhistorie, 1935.
  3. a) Sundström, Amica (1997). Brikkevevde bånd av hestehår – en reproduksjon av folkevandringstidens kunsthåndverk. SPOR 1997 nr 2, s. 24-25.
    b) Peacock, Elizabeth (1997). Hvor er tekstilene? SPOR 1997 nr 2, s. 30-33.
    Eldre utgaver av SPOR finner du her: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/les-spor-her
  4. Huse, Else-Margrethe (2010). Reproduserte brikkebånd fra Vestfold. Midgard forlag. Vestfoldmuseene.
  5. Thunem, Hilde (2013): Viking Women: Aprondress http://urd.priv.no/viking/smokkr.html 31.10.2013
  6. Spies, Nancy: Ecclesiastical Pomp and Aristocratic Circumstance – A thousand years of Brocaded Tabletwoven bands Arelate studio, 2000. Kan bestilles i pdf-versjon fra http://www.weavershand.com/ArelateStudio.html
  7. Christie, Inger Lise: Brikkevevde bånd i Norge Norsk Folkemuseum 1985.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>